Trøndelags middelalderske kirkesteder: Hvor aristokratisk var landskapet?

Abstract

En kirke er på mange måter lokalsamfunnets optimum - summm av energien og viljen. En slik setning gir i Norge
raskt assosiasjoner til en hvitmalt trekirke midt i bygda, menighetsråd og dugnadsarbeid, klokkeklang over snøtunge grantrær og hele bygda på vei til preken på julaften. Slike tanker stemmer nok bra med virkeligheten over store deler av landet - i dag.
Men om vi vil undersøke innholdet i en slik påstand ned gjennom de forskjellige historiske epoker i Norge, så står vi tilbake med flere definisjonsproblemer. Hva var 'lokalsamfunnet'? Om det fantes - hvem omfattet det? Hvis 'energi' var det snakk om, og i hvilken form? Hvem hadde 'vilje' - gjaldt det alle? Og hva var målet for 'viljen'?