De norske klostre i middelalderen - de skriftlige kilders vitnesbyrd

Resumé

Initiativtagerne til dette symposium har funnet at en presentasjon av norsk klosterhistorie bekvemt kan deles i to: der er det arkeologiske vitnesbyrd, som Hans-Emil Lidén vil ta seg av; i tillegg til det kommer så en drøftning av hva de skriftlige kilder kan berette. Men da kunne man spørre: »De skriftlige kilders vitnesbyrd« - er det ikke alt sammen utfunnet og sagt av riksarkivar C.C.A. Lange for halvannet århundre siden? Og med denne begrunnede mistanke in mente kunne man så mene at arkeologen Lidén har hentet seg den beste del, den man kaller løvens part. For den gang riksarkivar Lange skrev sin klassiske klosterhistorie, stod klosterar/?w/og^ knapt i sin spede begynnelse; og siden den gang er meget skjedd, som det vil interessere meg og mange andre å høre om; det er først og fremst gjennom arkeologien vi har vunnet ny kunnskap om våre klostre. De ynkelige rester av skriftlige kilder kjente Lange nesten like godt som vi gjør det idag.