Runesteinenes ikonografi

Resumé

Innledningsvis vil jeg gjerne minne om ibn Fadlans beskrivelse av gravferden ved Volga i 922; han avslutter med å beskrive gravhaugen, deretter: »Midt på den reiste de opp en stor trestøtte av bjørk. På den skrev de navnet til mannen og navnet til russekongen, og så gikk de sin vei.«. Denne iakttagelsen kan bidra til å forstå det relativt lave antall bilder på vikingtidens
runesteiner - det var innskriften som var det viktige, den forklarte slektskaps- og avhengighetsforhold, og i noen tilfeller kunne innskriften også markere makt. Men det som tross alt er av bilder på de skandinaviske minnesteinene fra vikingtid, er valgt av fremstående menn og kvinner. Og det å hugge en runestein og å utstyre den med innskrift, ornamentikk og bilder, er i
seg selv er en manifestasjon av makt. I dette innlegget kommer jeg til å ta opp tre problemkompleks. For det første hvilke billedtyper som valgt for å markere makten. For det andre hvor og under hvilke forhold nye billedtyper ble skapt. Og for det tredje bruken av
ikonografiske forbilder, hvordan billedtyper ble overført fra ett geografisk område til et annet, og fra ett medium til et annet.
Antallet bevarte bilder fra vikingtid er som kjent så lavt at ingen av de disse problemkompleksene kan løses. Men spørsmålene kan gi en ny innfallsvinkel til diskusjonen omkring runesteinene som maktmanifestasjoner, og til en bredere diskusjon av vikingtidens
bilder som mentalitetshistorisk kilde. Jeg skal først gå inn på to billedtyper som ble brukt både som symbol og i fortellende sammenheng, nemlig rytter og skip. Deretter skal jeg diskutere et utvalg av de narrative scenene fra eldre og midtre vikingtid, og noen av de nyskapningene som fant sted i yngre vikingtid. Jeg kommer bare såvidt til å nevne rent kristne bilder av typene vi finner på Jellingsteinen og Dynnasteinen. De er selvsagt av betydning for problemstillingene men ville kreve en egen forelesning.