Teologisk etikk og militærstrategi

Resumé

I artikkelen utforskes forholdet mellom teologisk etikk og militærstrategi, med vekt på rettferdig krig-tradisjonen. Det påvises hvordan denne normative tradisjonen, hvor teologiske perspektiver er en viktig og integrert del, også er blitt en del av norsk militærstrategisk diskurs og militære doktriner. Gjennom dette har teologisk etikk fått en eksplisitt faglig relevans i politisk og militær diskurs om anvendelse av militærmakt. Det gis en kort historisk og systematisk fremstilling av tradisjonen, hvor blant annet kategoriene jus ad bellum og jus in bello skisseres. Videre drøftes feltprestenes rolle som etiske og moralske rådgivere i Forsvaret, hvor også spørsmålet om rådgivning inn mot det militærstrategiske feltet drøftes. Med utgangspunkt i luthersk toregimentslære reflekteres det over utfordringene og grensene for teologiens funksjon i militærstrategien og betydningen av en kritisk tilnærming. Det konkluderes med at teologien bidrar med normative perspektiver og refleksjonsmomenter, snarere enn entydige konklusjoner, i militærstrategien.