Norske tankesmier i mediene: En suksesshistorie
DOI:
https://doi.org/10.7146/politik.v19i1.27394Abstract
The last decade have a number of advocacy think tanks established themselves as a part of the Norwegian political system. The think tanks’ political goal is to influence decision makers and populations, and visibility in the traditional media is an important means. We know little about if they manage to reach their goals, but a content analysis of the largest Norwegian newspapers shows that they have significantly achieved media visibility. 12 advocacy think tanks were active in Norway in 2013. All of them are small. All together they employ 30-40 people. Despite this limited scope, they were in 2013 featured 565 times in the country’s seven largest newspapers, substantially more than central and much mission-research institute. The review is mainly positive and according to the think tanks’ own terms. They are largely labelled as a "neutral experts", not part-sources.
References
http://eurospheres.org/files/2010/06/WP_5_1_final.pdf, lastet ned 10.1.16
Barley, S.R. (2010). Building an Institutional Field to Corral a Government: A Case to Set an Agenda for Organization Studies. Organization Studies 31; 777-805.
Bastiansen, H. (2009) Lojaliteten som brast. Oslo: Pressehistoriske skrifter
Bjerke, P. (2015) ‘Tankesmier på norsk – hjemmelaget import’ i Allern, S. & al: Makt, medier, politikk. Oslo: Universitetsforlaget
Boorstin, D.J. (1961). The image: A guide to pseudo-events in America. New York: Vintage
Brunvand, O. (1960) Libertas – en utfordring. Oslo: Det norske Arbeiderparti Politik Nummer 1 | Årgang 19 | 2016
59
Clark, J. and Roodman, D. (2013) Measuring Think Tank Performace. GCD Policy Paper. Washington_ Center for Global Development
Djelic, M.L. (2015). Spreading ideas to change the world: Inventing and institutionalizing the neoliberal think tank. I C. Garsten & A. Sörbom (red.), Political affair. Bridging markets
and politics. Cheltenham, England: Edward Elgar.
Djelic, M.L. & Quack, S. (2010). Transnational communities. Shaping global economic governance. Cambridge, England: Cambridge University Press.
Entman, R (1993) ‘Framing: Toward Clarification of a Fractured Paradigm’, Journal of Communication 43 (4): 51-58
Erdal, I. J. (2010) Hvor kommer nyhetene fra. I NOU 2010:14, Oslo: Kulturdepartementet
Fasting, M. (2013a). Valgfrihet. Oslo: Civita.
Fasting, M. (2013b). Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor. Oslo: Civita.
Feldman, B. (2007) Report from the field. Left Media and Left Think Tanks. Critical Sociology, 33:427-446
Gandy, O.T. (1982) Beyond agenda setting: Information subsidies and public policy Norwood: Ablex Pub
Garsten, C. (2013). All about ties. Think tanks and the economy of connections. I C. Garsten & A.
Nyqvist (red.), Organisational anthropology. Doing ethnography in and among complex organizations (s. 139–154). London: Pluto Press.
Gulbrandsen, T. & al (2012) Instituttsektorens rolle og organisering i Norge med spesiell vekt på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. NIFU-rapport 50/2012. Oslo: NIFU
Harsvik, V. (2013) Blåkopi. Høyres svenske strategi for et annerledes samfunn. Siggerud: Res Publica.
Holt-Jensen, A. (2013) Bolig for alle. Rapport. Oslo: Res Publica
Jacques P.J., Dunlap, R.E. & Freeman, M. (2008). The organization of denial: Conservative think tanks and environmental skepticism. Environmental Politics, 17(3), 349–385
Jensen, A.R. (2010) Basil Bernsteins teori om pedagogiske identiteter brukt i skolepolitisk tekstanalyse. Masteroppgave. Kr.sand; Universitetet i Agder Johnsen, J. (2006). Norske tenketanker. Definisjonsproblematikk og innflytelsesmuligheter.
Masteroppgave. Oslo: Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo (UiO).
Liao, X. (2006) Chinese foreign policy think tanks and China’s policy towards Japan Hong Kong: Chinese University Press
Lund, A.B., Willig, I. & Blach-Ørsten, M. (red.) (2009). Hvor kommer nyhederne fra? Den journalistiske fødekæde i Danmark før og nu. Århus: Ajour Forlag.
McCombs, M; Shaw, D (1972). "The agenda-setting function of mass media". Public Opinion Quarterly 36 (2)
McGann, J.B., Weaver, R.K. (eds) (2000) Think tanks & civil societies : catalysts for ideas and action. New Brunswick, N.J. : Transaction Publ.
McKewon, E (2012) ‘Talking Poinys ammo. The use of neoliberal think tank fantasy themes to delegetimise scientific knowledge of climate change in Austrialian Newspapers. Journalism
studies Vol 13/2: 277-297
Pautz, H. (2011) ‘Revisiting the think tank phenomenon’, Public Policy and Administration, 26: 419-435
Pautz, H (2012) Think-tanks, social democracy and social policy. Basingstoke: Palsgrave Macmillan
Plehwe, D. (2010). The making of a comprehensive transnational discourse community. I M.-L. Djelic & S. Quack (red.), Transnational Communities: Shaping global economic governance (s. 305–326). Cambridge, England: Cambridge University Press. Pollock, A. (2013) OPS i helsevesenet – Storbritannias erfaringer, lærdommer for Norge. Oslo:
Manifest
Rich, A and Weaver, R.K (2000). Think tanks in the US Media. Press/Politics 5(4):81-103
Rich, A. (2005) Think Tanks, Public Policy, and the Politics of Expertise Cambridge: Cambridge University Press
Riksaasen, S. (1973). Libertas – bakgrunn, etablering og de første virkeår Hovedoppgave. Oslo: Elingaard.
Roppen, J. (2003) Orklas lange revolusjon. Doktoravhandling. Bergen: Universitetet i Bergen
Stone, D. & al (1998) Think tanks across nations. Manchester: Manchester University Press
Stone, D., Denham, A. (eds) (2008) Think tank traditions : policy research and the politics of ideas. Manchester. Manchester University Press
Ursin (2007b, 01.09) Tankesmier med statsmonopol Bergens Tidende, kronikk, s.12
Ursin (2007a) Tankemeklerne - norske og amerikanske tankesmier i et komparativt perspektiv» Hovedoppgave i sammenliknende politikk. Bergen:UiB
Veblen,T (2013). Den uproduktive klassen ( The leisure Class) Oslo: Res Publica
Weaver, R. Kent (1989) The Changing world of Think Tanks. Political Science and Politics. September 1989: 563-578
Aanensen, K. (2006) En tanke tomt – en kvalitativ analyse av tenketanken Civita. Masteroppgave i medievitenskap. Oslo: UiO
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Forfattere, der publicerer deres værker via dette tidsskrift, accepterer følgende vilkår:
- Forfattere bevarer deres ophavsret og giver tidsskriftet ret til første publicering, samtidigt med at værket er omfattet af en Creative Commons Attribution-licens, der giver andre ret til at dele værket med en anerkendelse af værkets forfatter og første publicering i nærværende tidsskrift.
- Forfattere kan indgå flere separate kontraktlige aftaler om ikke-eksklusiv distribution af tidsskriftets publicerede version af værket (f.eks. sende det til et institutionslager eller udgive det i en bog), med en anerkendelse af værkets første publicering i nærværende tidsskrift.
- Forfattere har ret til og opfordres til at publicere deres værker online (f.eks. i institutionslagre eller på deres websted) forud for og under manuskriptprocessen, da dette kan føre til produktive udvekslinger, samt tidligere og større citater fra publicerede værker (se The Effect of Open Access).