Information og misinformation i politiske beslutningsprocesser
DOI:
https://doi.org/10.7146/politik.v21i1.106134Resumé
I et vidensbaseret demokrati er det vigtigt, at aktuel, pålidelig og relevant viden er tilgængelig i beslutningsprocesser hos myndigheder, regering og Folketing. Relationen mellem forskning, rådgivning og politiske beslutninger er imidlertid ikke altid fredsommelig. På stort set alle politikområder drøftes det, om kvalificeret viden og verificeret information finder vej til de rigtige beslutningstagere eller om borgere, medier og politikere ligger under for misinformation, diskrediteret forskning og anekdotisk evidens. I denne artikel kortlægger forfatterne, hvordan postfaktuelle tendenser i samfundet skal beskrives som et resultat af flere sammenfaldende faktorer samt hvordan vidensinstitutioner, videnskabelig rådgivning og myndighedsbetjening kan være med til at garantere en balanceret fremstilling af forskning og data på områder af relevans for politiske beslutningsprocesser.
Referencer
Bakir, V., & McStay, A. (2018). Fake news and the economy of emotions: Problems, causes, solutions. Digital Journalism, årg. 6(2), s. 154-175.
Baron, R. (2005). So right it’s wrong: Groupthink and the ubiquitous nature of polarized group decision making. Advances in Experimental Social Psychology 37, s. 35-41.
Bode, L. (2016). Political news in the news feed: leaning politics from social media. Mass Communication and Society, årg. 19(1), s. 24-48.
Brady, W. J., Wills, J. A., Jost, J. T., Tucker, J. A., & Van Bavel, J. J. (2017). Emotion shapes the diffusion of moralized content in social networks”´. Proceedings of the National Academy of Sciences, årg. 114(28), s. 7313-7318.
Cairney, P. (2016) The Politics of Evidence-Based Policy Making. London: Palgrave Macmillan.
Cairney, P. & Kwiatkowski, R. (2017). How to communicate effectively with policymak-ers: combine insights from psychology and policy studies’. Palgrave Communica-tions, årg. 3(1).
Davidson, B. (2017). Storytelling and evidence-based policy: lessons from the grey litera-ture. Palgrave Communications, årg. 3, s. 17093.
DFiR, Danmarks Forsknings- og Innovationspolitiske Råd (2016). Anbefalinger til bedre kvalitet i politikudvikling. Uddannelses- og Forskningsministeriet.
Eurobarometer (2010). Science & Technology Special Eurobarometer. European Com-mission.
Eurobarometer (2016). Media use in the European Union. Standard Eurobarometer 86. European Commission.
Fukuyama, F. (2018). Identity: The Demand for Dignity and the Politics of Resentment. New York: Farrar, Straus and Giroux.
Gluckman, P. (2014). The art of science advice to government. Nature, årg. 507(7491), s. 163-165.
Gluckman, P., & Wilsdon, J. (2016). From paradox to principles: where next for scien-tific advice to governments? Palgrave Communications 2, Article no: 16077.
Hallsson, B. G., & Kappel, K. (2017). Kognition og videnskabskommunikation. Tilgængelig på: https://videnskab.dk/kultur-samfund/kognition-og-videnskabskommunikation
Hansen, M. H. (2017). En gentænkning af demokratiet. København: Gyldendal.
Hendricks, V. F., & Hansen, P. G. (2014). Infostorms: how to take information punches and save democracy. New York: Springer Science & Business.
Hendricks, V. F., & Vestergaard, M. (2017). Fake News. København: Gyldendal.
Hutchings, J. A., & Stenseth, N. C. (2016). Communication of science advice to govern-ment. Trends in ecology & evolution, årg. 31(1), s. 7-11.
Klette, E.T. & Elnan, T.S. (2017). Ny undersøkelse: Nesten halvparten av nordmenn sto-ler ikke på forskning. Aftonposten. Oslo.
Kramer, A. D., Guillory, J. E., & Hancock, J. T. (2014). Experimental evidence of mas-sive-scale emotional contagion through social networks. Proceedings of the Nation-al Academy of Sciences, årg. 111(24), s. 8788-8790.
Lazer, D. M., Baum, M. A., Benkler, Y., Berinsky, A. J., Greenhill, K. M., Menczer, F. & Schudson, M. (2018). The science of fake news. Science, årg. 359(6380), s. 1094-1096.
Makri, A. (2017). Give the public the tools to trust scientists. Nature, årg. 541(7637), s. 261-261.
Mercier, H., & Sperber, D. (2017). The Enigma of Reason. Harvard University Press.
Mudde, C., & Kaltwasser, C. R. (red.). (2012). Populism in Europe and the Americas: Threat or corrective for democracy? London: Cambridge University Press.
Müller, J. W. (2017). What is Populism? London: Penguin Press.
Newman, N., Fletcher, R., Kalogeropoulos, A. Levy, D.A. and Nielsen,
R.K. (2017). Reuters Institute Digital News Report 2017. Oxford:
Reuters Institute for the Study of Journalism.
Nichols, T. (2017). The Death of Expertise: The Campaign Against Established Knowledge and Why it Matters. Oxford: Oxford University Press.
Nielsen, R.K., & Graves, L. (2017). “News You Don’t Believe”: Audience Perspectives on Fake News. Oxford: Reuters Institute for the Study of Journalism.
Nyhan, B., Reifler, J., Richey, S., & Freed, G. L. (2014). Effective messages in vaccine promotion: a randomized trial. Pediatrics, årg. 133(4), s. 835-842.
Parkhurst, J (2016). The Politics of Evidence (Open Access): From Evidence-based Policy to the Good Governance of Evidence. Taylor & Francis.
Pedersen, D. B. (2014). The political epistemology of science-based policy-making. Soci-ety, årg. 51(5), s. 547-551.
Pedersen, D. (2014). A dual justification for science-based policy-making. I: C. Holst (red.). Expertise and Democracy. Oslo University Press, s. 37-48.
Pidgeon, N., & Fischhoff, B. (2011). The role of social and decision sciences in com-municating uncertain climate risks. Nature Climate Change, årg. 1(1), s. 35-41.
Pielke Jr, R. A. (2007). The Honest Broker: Making Sense of Science in Policy and Poli-tics. London: Cambridge University Press.
Pluckrose, H. (2017). The Problem with Truth and Reason in a Post-Truth Society. Areo Magazine. Tilgængelig på: https://areomagazine.com/2017/12/08/the-problem-with-truth-and-reason-in-a-post-truth-society/
Prior, M (2005). News vs entertainment: how increasing media choice widens gaps in political knowledge and turnout. American Journal of Political Science, årg. 49, s. 577-592.
Sloman, S., & Fernbach, P. (2017). The Knowledge Illusion. New York: Penguin.
Sunstein, C. R. (2009). Going to Extremes. Oxford: Oxford University Press.
Sunstein, C.R. & Hastie, R. (2014). Wiser: Getting Beyond Groupthink to Make Groups Smarter. Cambridge MA: Harvard Business Review Press
Tsoukalas, I. (2007). Exploring the microfoundations of group consciousness. Culture and Psychology, årg. 13(1), s. 39–81
UFM, Uddannelses- og Forskningsministeriet (2017). Befolkningsmåling. Rapport udar-bejdet af YouGov. København.
Vetenskap & Allmänhet (2018). VA BAROMETER 2017/2018 ENGLISH. VA Report 2018:1.
Vosoughi, S., Roy, D., & Aral, S. (2018). The spread of true and false news online. Sci-ence, årg. 359(6380), s. 1146-1151.
White, P.J.T., Smith, J.J. & Heidemann, M.K. (2013). A New Integrative Approach to Evolution Education. BioScience, årg. 63(7), s. 586-594.
Wilsdon, J., Allen, K., & Paulavets, K. (2014). Science Advice to Governments: Diverse Systems, Common Challenges. Briefing paper for the Auckland conference, s. 28-29.
Downloads
Publiceret
Citation/Eksport
Nummer
Sektion
Licens
Forfattere, der publicerer deres værker via dette tidsskrift, accepterer følgende vilkår:
- Forfattere bevarer deres ophavsret og giver tidsskriftet ret til første publicering, samtidigt med at værket er omfattet af en Creative Commons Attribution-licens, der giver andre ret til at dele værket med en anerkendelse af værkets forfatter og første publicering i nærværende tidsskrift.
- Forfattere kan indgå flere separate kontraktlige aftaler om ikke-eksklusiv distribution af tidsskriftets publicerede version af værket (f.eks. sende det til et institutionslager eller udgive det i en bog), med en anerkendelse af værkets første publicering i nærværende tidsskrift.
- Forfattere har ret til og opfordres til at publicere deres værker online (f.eks. i institutionslagre eller på deres websted) forud for og under manuskriptprocessen, da dette kan føre til produktive udvekslinger, samt tidligere og større citater fra publicerede værker (se The Effect of Open Access).
