ADAM. En model af dansk økonomi. Oktober Red. af John Smidt. København: Danmarks Statistik, 1993.239 s. Kr. 245,00.

ADAM er - etter internasjonal målestokk - en ganske stor makroøkonometrisk modell. Størrelsen skyldes i stor grad at modellen operere en relativt disaggregert næringsinndeling knyttes sammen ved hjelp av en input-output Modellen vedlikeholdes og utvikles av Danmarks Statistiks modellgruppe. Brukerne av modellen var opprinnelig begrenset ministerier som står sentralt i utformingen den økonomiske politikk, men modellen særlig siden midten av 1^0Qn VW i^n en langt større utbredelse. En årsak til dette er ikke minst at et pc-program gjør at modellen kan løses på pc uten for store kostnader. Med den betydelige utbredelse modellen synes å ha fått, må det derfor være kjærkomment for brukerne modellgruppen i Danmarks Statistik har lagd denne svært omfattende og pedagogisk modellpresentasjonen. Ved siden selve hovedboken på 240 sider foreligger en bok med mer tekniske bilag (bl.a. en utlisting av alle modellens 947 likninger) på vel 130 sider.

Hvorvidt disse to bøkene vil slå god an innenfor små nisjer de henvender seg til, er ikke å bedømme. Hovedlinjene i framstillingen hovedboken om modellen tror jeg er lett å lese også for de som ikke er vant med å lese teknisk modelldokumentasjon. Det er lagt vekt på å illustrere virkemåten til de enkelte modellblokker som de presenteres. I stor grad har en også valgt å presentere økonometriske underveis. Særlig diagrammer av rekursive estimater for sentrale parametre brukes flittig for å bygge opp leserens tiltro til modellens egenskaper. Underveis får vi også høre om estimeringsmetoder som er brakt, om kointegrasjon og Engle og Grangers to-trinns prosedyre 0.1. Selv om Hendry-skolens budskap å ha fått stor utbredelse i de fleste modellmiljø i Vest-Europa de siste 15 år, er jeg noe usikker på hvilket utbytte leserne av modelldokumentasjonen delldokumentasjonenhar av alt dette. På noen punkter i framstillingen henvender således forfatterne til en engere krets av fagøkonomer/økonometrikere ikke til den "alminnelige" av ADAM. Hvis jeg her skulle ha kommet til å undervurdere mine danske kollegers modellkunnskaper, ber jeg meget unnskyldning. Selv om leseren blir fortalt deler av boken som er av mer teknisk og hvilke som har en allmenn introduserende er det mulig at man forsøker g ape over for meget på en gang. Tross disse bemerkninger, vil jeg si at disse to bindene inspirere andre modellbyggere (som skal tjene allmennheten) til å lage samleframst>llin<Ter «ine mndHW for et noe bredere publikum og ikke bare sikte mot tidsskrifter av typen Economic Modelling.

Når det gj elder ADAMs økonomiske egenskaper, modellen klare keynesianske egenskaper kort og mellomlang sikt. Det betyr at sjokk i etterspørselsvariable slik som økt offentlig forbruk og investeringer eller utenlandsk (eksport), har betydelige virkninger på produksjon og sysselsetting. I modellen er den danske obligasjonsrenten nær knyttet til den tyske slik at rentevirkningene av endringer i dansk finanspolitikk er små. Siden LM-kurven er meget flat, og innenlandske forhold liten rolle for renten, blir tradisjonelle mekanismer (økt rente som gir lavere konsum og investering) beskjedne om samlet etterspørsel er ganske rentefølsom. rente i utlandet skifter derimot LM-kurven kraftig nedover og gir således betydelig innenlandsk etterspørsel. Dette synes å være rimelige egenskaper ved en modell dansk økonomi. Imidlertid må man ta høyde for at på lang sikt kan endringer i finanspolitikken opphav til endringer i finansielle beholdninger som ikke er "sustainable" og som antakelig fordrer nye diskresjonære endringer i politikken. Som sedvanlig for modeller uten fremadskuende forventninger, er slike konsistensbetingelser pålagt.

Også på lang sikt oppviser ADAM ganske
store BNP-multiplikatorer som ikke avviker

nevneverdig fra de kort- og mellomlangsiktige multiplikatorene. I beskrivelsen av modelleksperimentenesynes det er lagt for stor vekt på modellens "crowding-out" mekanismer via svekket konkurranseevne når en tar i betraktningvirkningene BNP. Når det er langt mindrevirkning sysselsettingen enn på BNP på lang sikt, ser det for meg ut som det for det første skyldes antakelsen om en underliggende produktivitetsvekst (på noe over 2 prosent pr. år) som gjør at en gitt produksjonsøkning kreverstadig sysselsetting. Den andre grunnen er at modellen predikerer en vridning i sammensetningen av etterspørselen over i retningav avgiftsbelagt etterspørsel som følgeav fleste etterspørselssjokk. Dette gir små effekter på sysselsettingen og følgelig økt produktivitet i makro til tross for antakelser om konstant skalaavkastning. Når "crowding-out" virkningene ikke er sterkere enn de er, henger det delvis sammen med at lønnsdannelsen er modellert ved en feilkorrmgeringsrelasjon og ikke ved en tradisjonell Phillips-kurve-relasjon som er vertikal på lang sikt. Dette gir opphav til en betydelig hysterese-effekt i modellen og dermed moderat "crowding-out".

La meg så gå over til å påpeke noen svakheter modellen og framstillingen. Jeg vil understreke min kritikk er svært immanent ettersom har brukt mesteparten av "mit liv som økonom" til å bygge modeller som er innenfor tradisjon som ADAM og synes fortsatt det er en interessant og relevant aktivitet. Ellen Andersen påpeker i innledningen 8) og som gjentas senere, mangler ADAM en sammenbinding mellom investeringer realkapital som så med rimelighet kan tenkes å inngå i produktfunksjoner eller faktoretterspørselsfunksjoner. har således etterspørselseffekter i ADAM slik den her foreligger. En konsekvens av dette er at modellen mangler de långsiktige virkninger på sysselsetting, lønn og priser og dermed hele økonomien av endringer i kapitalapparatet, og de modelleksperiment som er omtalt må derfor tolkes med varsomhet når det gjelder långsiktige Mangelen på en mer detaljert faktoretterspørselsblokk selvsagt ikke bare realkapital, men også andre faktorer slik som energi og annen vareinnsats. En inndragning av faktorsubstitusjonsmuligheter i modellen vil antakelig føre til at multiplikatorene reduseres ved at arbeidskraft erstattes med andre faktorer og lønns- og prisvirkningene blir mindre ved etterspørselssjokk. "Ulempen" ved å inkludere disse sammenhengene er at modellen vil vokse betydelig i størrelse ikke minst hva gjelder antall sammenhenger.

Et annet trekk ved ADAM som modellen deler med nesten alle andre modeller både innenfor modelltradisjon ADAM befinner seg såvel som kalibrerte likevektsmodeller, er at behandlingen av arbeidskraften skjer meget aggregert. Modellen legger stor vekt på å spesifisere varer og tjenester, men liten vekt på ulike typer arbeidskraft etter kvalifikasjoner, kjønn 0.1. I betraktning av at arbeidsløshetsproblemet de fleste økonomer og modellbyggere, og vi vet at dette problemet ikke jevnt fordelt etter de kjennetegn jeg nettopp er det rart at ikke mer arbeid legges i en mer disaggregert beskrivelse av arbeidsmarkedet.

Den enkle spesifikasjonen av sysselsettingsrelasjonene ADAM viser seg også ved de antakelser om endringer i produktivitetsleddet en har vært tvunget til å foreta for å få rimelige estimater på gjenværende parametre. I flere sektorer har det vært betydelig lavere vekst i produktiviteten i årene etter 1975 sammenliknet perioden før. Hvorvidt dette er et uttrykk for faktorsubstitusjon eller tiltakende må en regne med stå sentralt de undersøkelser som man ifølge en fotnote boken antyder nå nærmer seg avslutningen. relasjonene er også estimert på en helt annen mate en hva som er vanlig ellers i modellen. Mens mange sentrale relasjoner formuleres feiljusteringsrelasjoner, er sysselsettningsrelasjonene på differanseform. følger det da at variansen til sysselsettingen går mot uendelig på lang sikt noe som ikke er særlig rimelig.

Som nevnt har en i framstillingen lagt rimeligstor på å vise de enkelte relasjoners prediksjonsegenskaper etter estimeringsperioden.Det imidlertid også ha vært av interesseå illustren den samlede modelis "postsample"egenskaper

sample"egenskaperved en simulering for rene1988-1991. om en slik simulering har begrenset verdi som ledd i en økonometrisk evaluering av modellen, må den være av stor interesse for brukere av modellen ettersom ADAM i stor grad brakes til å lage betingede prognoser.

Statistisk Sentralbyrå, Oslo