I

1. Jeg vil begynne med å si noen rosende ord om den avhandling som ligger foran oss¹. Det er en interessant avhandling. Den berører ganske mange forskjellige temaer, men den har en rød tråd som i noen grad binder det hele sammen og skaper enhet. Tråden er først og fremst den inngående behandling av tilbudets, henholdsvis etterspørselens rolle i forskjellige problemstillinger, og videre berikelsen behandlingen av disse sider ved den avgjørende rolle som forfatteren tildeler »entreprenørene« som aktivt element i de dynamiske prosesser. Doktoranden har en meget solid doktrinehistorisk innsikt, og plasserer sine egne tanker og bidrag godt i forhold til hovedtrekkene i den doktrinehistoriske Samtidig viser han betydelig Badet i de verbalt reflekterende og i de mer formelt analyserende har leseren hele tiden en klar følelse av at dette har forfatteren selv arbeidet seg frem til og gitt form til - her er ingen passiv referering av andres synspunkter og teorier.

Jeg vil ikke gi noe resymé av hva forfatteren har uttrykt, eller forsøkt å uttrykke i de forskjellige Avhandlingens form og innhold er ikke slik at en kan ta ut klare teoremer empirisk etablerte resultater) og si at dette er forfatterens resultat i de forskjellige av avhandlingen. Avhandlingen er mer som en strøm av refleksjoner, synspunkter tolkinger, og her og der med mer håndfast analyse. Doktoranden har selv laget bedre sammendrag enn noen annen kan gjøre i de konkluderende avsnitt i hvert kapittel. Det vil ta tid, og kanskje virke nesten banaliserende forsøge å lage noe sammendrag av doktorandens sammendrag.

De spørsmål jeg vil reise i forbindelse med avhandlingen er kanskje først og fremst av metodemessig art. Det jeg nettopp antydet om vanskeligheten ved å si i relativt få ord hva doktoranden har oppnådd, kan danne utgangspunktet i denne sammenheng.

Et kjennetegn ved en relativt moden vitenskaper den er kumulativ. Prosessen kan vi tenke oss omtrent som i figur 1. Forskningsprosessengår det sentrale feltet, og er stilisert at den stykkes opp i »forskning« og »publikasjon« (eller mer generelt, dokumentasjoni eller annen form). I forskningen

---

De følgende tre indlæg bygger på forfatternes opposition forsvaret af Hector Estrups disputats på Københavns Universitet den 75. oktober igjj. Leif Johansen og P. Nørregaard Rasmussen var henholdsvis og 2. officielle opponent.

1. Innlegget er noe redigert i forhold til den muntlige fremføringen under disputatsen, og det er tatt med noen mindre momenter som det ikke ble tid til å ta med under disputatsen.

henter en »nedenfra« et tilfang av observasjonerog og problemstillinger genererti virkelige liv det er som bekjent livet utenfor forskningen. »Ovenfra« innhenteshjelpemidler andre vitenskaper som logikk, matematikk, osv. På hvert stadiumbenytter så også forskningsresultater som er nedfelt i dokumentasjon fra forutgåendetrinn forskningsprosessen. Gjennom det siste er det at prosessen får sitt kumulative preg.

For mitt formål vil jeg innføre et skille
mellom to typer av utsagn som inneholdes
som forskningsresultater i publikasjonene.

r. Utsagn som er saksorienterte, dvs. forsøker å gi svar på problemstillinger generert i virkeligheten, fenomener som er observert virkeligheten eller eventuelt å si noe om mulighetene for å forandre ting i virkeligheten. Slike utsagn har i større eller mindre grad anvendelsesmuligheter eller tilbakevirkninger virkeligheten.

2. Utsagn som er tolkingsorienterte, dvs. utsagn

som forsøker å tolke, presisere, sammenligne og systematisere utsagn som er nedfelt i resultatene fra tidligere forskning. Slike utsagn interne i forsknings- og pnblikasjonssfæren. er selvfølgelig disse utsagn ofte saksorienterte, men kriteriet her går på hva utsagnene direkte gjelder.

Det spørsmål jeg først og fremst vil reise i denne forbindelse er spørsmålet om balanse mellom det saksorienterte og det tolkingsorientertei kumulative utvikling. Jeg mener at vi i sosialøkonomien har en uheldig utviklingved det tolkingsorienterte tar overhånd i forholdtil saksorienterte. Jeg underforstår at det saksorienterte er prosessens egentlige formål. Den kumulative karakter af prosessen skulle da først og fremst bestå i at kunnskap og innsikt ervervet ved tidligere ledd i prosessenutgjør grunnlag som vi kan bygge videre på i forskningsaktivitet med sikte på å nå frem til ny saksorientert kunnskap og innsikt.I utvikling kreves det en stadig »input« av nye observasjoner, erfaringer og

problemstillinger generert i virkclighetens
verden.

I sosialøkonomien mener jeg altså det er en tendens til at vi får en kumulativ prosess med sterk overvekt på det tolkingsorienterte. Den litteratur som tidligere forskning er nedfelt brukes ikke bare som et grunnlag som man bygger videre på etter nødvendige tolkinger presiseringer. Den brukes også som input i prosessen så å si til erstatning for nye inputs av virkelighetstilknyttet art. Bearbeiding tolking gis en egenverdi ut over det som må til for å sikte mot saksorienterte resultater. Vi kan alle finne en mengde eksempler dette. Vi har en bok fra 1936 som har gitt opphav til en eksplosiv kumulativ prosess av den tolkingsorienterte type, med tolking, tolking av tolkingene, osv., og hvor vi neppe er nærmere til klarhet om hva den opprinnelige forfatter »egentlig mente« enn en var, la oss si, i 1950. Vi har »kontroverser« hvor de viktigste temaene i kontroversene synes å være hva partene egentlig mener og har ment, og hva de eventuelt er uenige om. (Utviklingen er karikert i figuren ved at jeg har latt størrelsen av boksene i figuren antyde omfanget av forskningsvirksomhet og publikasjonsomfang, pilene antyder størrelsen av de forskjellige inputs i prosessene. Videre angir de skraverte deler av boksene den del som har tyngde som saksorienterte resultater.)

Det kan være mange årsaker til at den kumulative av faget tar denne retning. Den viktigste grunn er kanskje at den saksorienterte byr på store vanskeligheter, slik at den tolkingsorienterte del kan virke som et substitutt eller et tilfluktssted. Videre ligger det selvfølgelig forklaringsmomenter i de insentiver og prestisjekriterier som oppstår i akademiske miljøer.

Kanskje betyr det også noe at et fag som vil opprettholde respekten for seg selv har vanskelig for å akseptere den tese at det uklart uttrykte som regel også er uklart tenkt - med den konsekvens at det ikke har noen mening å forsøke å finne frem til hva en del av fagets store navn »egentlig har ment«, og videre med den konsekvens at en stadig ny-bearbeiding av det de har uttrykt, og av det andre tolkere av deres skrifter igjen har uttrykt, osv., neppe blir særlig givende som inputs i en saksorientert Det følger også at det ikke blir noen ende på kontroversene. Så lenge en opprettholder som et aksiom at de store forfattere egentlig har ment noe presist, får en ikke avsluttet tolkingsprosessen. En leter ofte etter noe som ikke er der - og da kan man jo lete lenge.

Dette er en lang innledning til det som er den vesentligste kritikk jeg har å anføre mot doktorandens avhandling. Innvendingen går ut på at jeg mener doktoranden har plassert seg for kritikkløst i den brede strøm av kumulativ tolkingsorientert aktivitet. Vel har han et selvstendigog grep på mange av de temaer han tar opp, men i bearbeidingen og diskusjonen av resonnementer og resultater kommer inputs i veldig stor grad fra uklar eller bare halv-presis litteratur fra tidligere ledd i prosessen, og i meget liten grad fra observasjoner og erfaringer. (Samtidig finnes det nok presise resultater i nyere teori som doktoranden ikke har utnyttet). I framstillingsformener doktoranden, etter min mening, farlig nær til noe en kunne kalle en optimal (ikke maksimal!) grad av uklarhet/klarhet med henblikk på å skape en videregående kumulativ tolkingsorientert tendens. Han er langt fra å være så uklar at forsøk på tolkinger fortoner seg som uinteressante, men han er heller ikke så klar at en kan ta hans resultater som relativt

solide byggestener for en kumulativ saksorientertforskningsprosess. andre ord, han innbyr til tolking og tolking av tolkingene,osv.

Hade doktoranden reflektert noe over retningen og metodene i sitt arbeid ut fra overveielser av den art jeg her har anført, mener jeg det burde ha ført til en noe annen retning og form på arbeidet. (Jeg må for sikkerhets skyld føye til at det jeg har anført ikke innebærer at jeg betrakter doktrinehistoriske som uinteressante og verdiløse. har bare konsekvenser for maten en går ti! slike arbeider på).

2. Det spørsmål jeg nettopp har behandlet, kunne vært tatt opp i forbindelse med svært mange avhandlinger. Når jeg lar denne belastningen falle spesielt på den foreliggende avhandling, gjør jeg det med forholdsvis god samvittighet fordi doktoranden presenterer avhandling som »a philosophical essay rather than a text in economics« (side 258). Jeg regner da med at han har hatt de generelle og metodemessige spørsmål langt fremme i bevisstheten under utarbeidelsen av avhandlingen. Med henvisning til den samme karakteristikk av avhandlingen fra doktorandens - som bl.a. burde peke i retning av klare begrepsdannelser - vil jeg også ta opp et par andre spørsmål som går mer på det generelle og metodemessige enn på den konkrete i avhandlingen.

Det første av disse spørsmål gjelder oppdelingen analysen i spørsmål som gjelder »likevekt« »ultra-kort sikt«, »kort sikt« og »lengre sikt«. En kunne kanskje også føye til spørsmålet likevektsbegrepet kontra begrepet ulikevekt generelt, ikke bare i relasjon til de forskjellige tidsperspektiver.

Jeg er egentlig ikke særlig kritisk mot doktorandens av disse begrepene i spesielle men siden de spiller så stor rolle i mange kapitler av avhandlingen, og siden doktoranden altså har erklært sin interesse i den mer generelle filosofiske retning, jeg ha ventet at han skulle ha forsøkt å behandle disse spørsmålene og klargjøre disse distinksjonene noe mer presist innenfor en generell ramme; så kunne det ha tjent som bakgrunn for behandlingen av priser, volumstørrelser, lønninger, rentesatser, og strømnings- og beholdningsbegreper av forskjellige slag som konstante, henholdsvis variable innenfor de forskjellige »sikt« som det sondres mellom.

Jeg skulle tro at doktoranden betrakter disse sondringene som forenklinger, idet det bak de spesielle analyser for ultra-kort sikt, kort sikt osv. i prinsippet ligger en mer generell modeli som gir tidsutviklingen for alle de variable, med deres eventuelle sprang, bølgebevegelser monotone bevegelser, eksplosive eller konvergens mot stasjonærtilstander, uten noe klart skille mellom de forskjellige typer av tidsintervall som doktorandens sondringer innebærer. Disse sondringene er lagede distinksjoner for jorenkle ikke noe som er nedfelt i sakens natur. I alle fall finner jeg det naturlig å tolke begrepene og metodene på denne maten.

I den generelle bakenforliggende modellen utviklingen være angitt ved et system av sammenhenger - vi kunne generelt kalle dem funksjonaler - som determinerer tidsutviklingen for en rekke variable xl(t),.x₁(t),. . . x_n{t), svarende til gitte tidsutviklinger for en del parametre a_x (t),. . . ,a_m (t) som er eksogene i forhold til vår analyse, og svarende til en gitt tidsutvikling forut for den tidsperiode vi vil analysere. Symbolsk kunne vi skrive det slik

Tidsutviklingen for alle størrelser opp til t = o
betraktes som gitt, og analysen gjelder forløpet
for £2go.

I denne formuleringen er 0% ment å være et generelt funksjonalsymbol. Som spesialtilfelle det muligheten for vanlige funksjoner av de variable på et tidspunkt, som et annet tilfelle omfatter det muligheten for differensiallikninger avhengig av tilvekstgrader forskjellig orden for de variable som inngår, og som en tredje mulighet integraluttrykk går over tidsfunksjonene for kortere eller lengre tidsrom forut for tidspunktet. Også andre muligheter finnes. Et slikt system vil kunne generere mange forskjellige for de variable som inngår. er nå om en kan presisere hva som menes med at visse variable er variable i det ultra-korte løp, at andre variable konstante i det ultra-korte løp, men variable i det korte løp, og at atter andre er konstante også i det korte løp, men variable på lang sikt.

En kunne for så vidt, uten å tenke innenfor rammen av noen slik modeli, stille spørsmålet om de variable en er interessert i lar seg gruppere i de forskjellige kategorier på basis av observasjoner av tidsutviklingen for de nevnte variable. En kunne kanskje f.eks. vente å finne at de størrelser som er variable i det ultra-korte løp er gjenstand for bevegelser med kortere bølgelengder eller mer markertesprang de variable som er konstantei ultra-korte løp, men variable på lengre sikt. En slik rent empirisk gruppering vil imidlertid neppe svare til doktorandens formål. Mitt inntrykk er at man må ha en form

sprang, slik at den variable etter forholdsvis kort tid er nådd opp i en verdi som avviker merkbart fra den initiale stasjonære verdi. Denne variabel er vel konstant i det ultrakorteløp, variabel i det korte? Eller er den også variabel i det ultrakorte løp? Så har vi en størrelse x3x₃ som er slik at dx{t)jdt er kontinuerlig i tidspunktet tO,t₀, men endrer seg etter hvert slik at x₃(t) får et forløp som krever en lengre tid for å bli vesentlig forskjelligfra i den initiale stasjonærtilstand.Vi også ha størrelser som (på grunn av forsinkelser i reaksjonene) holder seg eksakt konstante over et endelig tidsrom etter tO,t₀, før de begynner å endre seg. Når det først skjer, kan det skje på mange forskjellige mater, som antydet ved de alternative forløp for x_t(t) i figuren. I tillegg til de katalogiseringsmulighetersom reiser, får en spørsmålet om de forskjellige begreper som doktoranden bruker krever at de variable, etter at bevegelsen har kommet i gang slik som skissert, nærmer seg mot nye stasjonærtilstander.

Den bevegelsen som er skissert her har sitt utspring i en bestemt endring i én parameter blant de mange, eller i et bestemt utvalg av parametre. Logisk sett kan det vel tenkes at den katalogisering av variable som man får ved et slikt eksperiment vil bli forskjellig alt etter hvilke parametre en bruker til å generere eksperimentet. I så fall er det utilfredsstillende, jeg har inntrykk av at doktoranden å omtale de forskjellige variable übetinget som variable eller konstante i det ultrakorte løp osv.

Jeg mener det ville ha vært verdifullt om doktoranden hadde forsøkt å presisere sine begreper i relasjon til et slikt skjema. Det er ikke sikkert det ville gitt noen konkrete forandringer noen av hans analyser, men det ville ha satt dem i perspektiv og vist hva slags forenklinger og analytiske »trick« sondringen disse begreper egentlig er. Det kunne også ha ført til en metodemessig utvikling som ville kunne klarlegge hva slags relasjoner som kan neglisjeres eller forenkles på forskjellige mater for forskjellige formål. Nå virker det som om doktoranden ikke har hatt noen ambisjon i retning av å nå lenger i presisjon enn de noe gammelmodige mestere.

3. Jeg vil komme tilbake til disse spørsmålene
i mer spesielle sammenhenger knyttet til et
par av avhandlingens dynamiske modeller.

Først vil jeg imidlertid benytte betraktningen disse generelle spørsmål som utgangspunkt et spørsmål angående begrepet demand«, som spiller en meget stor rolle i avhandlingen. Initialetterspørsel kommer først og fremst fra »entreprenørene«, og er det mest aktive element i etterspørselsutviklingen. er en dårlig oversettelse av doktorandens uttrykk »entrepreneurs« jeg benytter for enkelhets skyld, da jeg ikke kjenner noe godt skandinavisk for det samme.) Det refererer seg til en etterspørselsekspansjon som kan initieres uten at den finansieres av eksisterende beholdninger eller av allerede avtalebestemt inntekt fra tilbud av produkter. skaper selv finansierings muligheten ved å utstede en eller annen form for fordringer på seg selv.

Jeg tror det er verdifullt å studere dette som et aktivt element slik doktoranden har gjort. Skulle vi se det i relasjon til det generelleskjemaet nettopp har antydet, kunne det kanskje best skje ved at forskjellige aktøreri behersker visse »skiftparametre«,og av initialetterspørselens

endringer kunne kanskje ses som et mer systematiskforsøk å trenge inn bak noe av det som i økonometrisk formulerte modeller representeressom skift.

Det særpregede ved initialetterspørselen er altså at de aktører som behersker denne etterspørsel er friere i sin tilpasning enn øvrige aktører. Entreprenørene er ikke underlagt budsjettrestriksjon eller finansieringsbegrensning samme art som øvrige aktører, fordi de kan utvide sin etterspørsel ved å finansiere utvidelsen gjennom utstedelse fordringer på seg selv.

Skal vi se effektene i tidskurver av det slag jeg antydet for en liten stund siden, vil det bety at entreprenørene behersker en skiftparameter kan forårsake et momentant positivt skift i tidskurven for samlet etterspørsel. aktører kan forårsake et slikt skift bare i den utstrekning de har likvide beholdninger. For øvrig kan de vel forårsake negative skift i den totale etterspørsel ved å øke sin sparing; og de kan forårsake momentane i andre tidskurver som representerer i etterspørselen, uten at det endrer den totale etterspørsel. Entreprenørenes er altså ikke det eneste som kan forårsake skift, men den har en særlig mulighet for å skape positive skift i den totale etterspørsel, übetinget af eksisterende beholdninger.

Dette er refleksjoner som doktorandens begrep initialetterspørsel kan gi støtet til. Jeg mener begrepet og doktorandens resonnementer det er fruktbare, og at han kanskje kunne ha gått lenger i retning av å presisere dette som en diskusjon av ting som vanligvis puttes inn i kategorien »tilfeldige skift« i makroøkonomiske modeller. Disse (ofte store) skiftene vil derved kunne bli noe mindre anonymt enn hva de vanligvis fremstår som. 4. Jeg går så over til å granske et par av doktorandens spesielle modeller litt mer inngående, med bakgrunn i de generelle bemerkningene jeg har anført om dynamiske svstemer.

Jeg vil først se på modellen i Kap. 111. Vi har her en modell med fire grupper av aktører: kapitaleiere, produsenter konsumenter. Det stilles opp et dynamisk for produksjons- og forbruksbeslutningene en slik økonomi, med m kapitalvarer n-m forbruksvarer. Modellen er gitt ved relasjonene (i)-(o,) i Kap. 111. Relasjonene produsentenes etterspørsel etter produksjonsfaktorer (arbeidskraft og de m typer av kapital), og deres enhets-kostnadsfunksjoner. gjelder for alle de n varer. Videre har vi konsumentenes etterspørselsfunksjoner kapitaleiernes reaksjonsfunksjoner det gjelder utvidelse av kapitalbeholdningene - hastigheten i denne utvidelsen er avhengig av avkastningen på kapital ut over en normalavkastning og depresiering. har vi entreprenørenes reaksjonsfunksjon det gjelder kjøp av varer fra produsentene. Entreprenørene kjøper vårene fra produsentene til en pris som svarer til enhetskostnadene, og selger dem til markedspriser; utvider så verdien av sitt kjøp proporsjonalt med den fortjenestemargin som her oppstår. Endelig har vi relasjoner som uttrykker kapitalveksten, for hver kapitaltype, produksjon av vedkommende kapitalvare depresieringen. Depresieringen igjen av den eksisterende beholdning.

Før jeg diskuterer egenskapene ved modellen helhet nærmere, vil jeg reise et par spørsmål om meningen med enkelte av relasjonene.

For det første kan en spørre om produsentenesadferd.

tenesadferd.Entreprenørene kjøper vårene til priser som svarer til enhetskostnadene. Hva slag motiveringer oppstår da hos produsentene?Har noe motiv for å produseretil kostnader? Er det en konkurransemekanismeinnen sektor, med flere produsenter av hver vare, uten at dette er gjort eksplisitt i doktorandens beskrivelse av modellen ? I sammenhæng med dette må en også spørre hvorfor grrøiekostnadene ikke spiller noen rolle. Et kostnadsstrukturen slik at de er lik enhetskostnadene - vel å merke i det korte løp ?

For det andre et spørsmål om entreprenørenes i markedet. Doktoranden sier (side 51) at de selger godene i markedet til »the best possible prices«. Hva er dette for slags priser? Er entreprenørene monopolister for hver vare ? Jeg tror ikke det er meningen, siden vi da åpenbart måtte bringe mn andre typer av tilpasningsbetingelser enn de som nå står her. For meg ser det ut som om vi har markedsklarerende priser uten noen form for monopolistisk eller polypolistisk adferd; men da gjenstår altså spørsmålet om hva som menes med »the best possible prices«.

Endelig et spørsmål til i sammenheng med entreprenørenes reaksjoner. Det er forutsatt i relasjon (6) at entreprenørene øker kjøpet av varer fra produsentene proporsjonalt med den fortjeneste de kan oppnå. Dette er spesifisert en relasjon som bestemmer dUijdt som en funksjon av den nevnte fortjeneste, hvor Ui er innkjøpsverdien qq_{t Xi.} (qt står for innkjøpsprisen, som svarer til enhetskostnadene produksjonen, og xi er kvantum kjøpt.) Her kan en spørre hvordan endringen fordeler seg på endring i qi og endring i Xi, altså på gt og Xi. Her vil vel egentlig q% bli bestemt andre relasjoner i systemet, slik at den blir å oppfatte som et gitt datum fra entreprenørenes treprenørenesside. Er det da begrunnet at xi tar en slik verdi at Ui blir som bestemt ved (6) uansett hva qi blir som resultat av samspillet andre relasjoner i modellen ? Etter min mening gir det en tilsløring av hva som er de enkelte parters handlingsparametre en uttrykker reaksjonene ved hjelp av endringer i en verdistrøm, som jo består av endringer i pris og kvantum, med mindre en kan begrunne at det er verdistrømmen som er av interesse for beslutningstakeren dens opbygging.

Disse spørsmål finner ingen klare svar i avhandlingen. mener likevel at modellen kan tolkes slik at den er av betydelig interesse. Jeg vil derfor også se noe på systemet som helhet. Det første en bør gjøre for å orientere seg er selvfølgelig å telle antall variable og antall relasjoner. For å få orden på dette, gjør jeg det litt anderledes enn det ser ut i avhandlingen. teller da følgende variable: Å [?..,A,„ ('kapitalbeholdninger), xu...,x_u...,x_n (produksjon), qy,...,q_y,...,q_n (enhetskostnader), Ru...,R_u...,R_m (leiepriser for kapital), p1,...,p₁,...,p_n (priser), L (arbeidskraft). Dermed har jeg jn -\- 2m + 1 variabel. Dette er de variable jeg har inntrykk av at doktoranden teller opp. I konsumetterspørselsfunksjonene inngår imidlertid også rls.r_l5. . ? (avkastningsratene), og de er også variable. Jeg føyer dem til listen og får 3« -f- 3m + 1. Lønnen w betraktes gitt og telles ikke med. Likeledes utelates ₁,...,U_n, idet vi tenker oss definisjonen innsatt for Ui der hvor disse opptrer. jeg så antall likninger i systemet (i)-(7) får jeg yi -\- 2m + 1. I tillegg til disse nummererte relasjoner, må jeg ta inn de relasjoner knytter sammenhengen mellom ri og Ri, altså ri = Ri - dipi for i = 1,. . ?m. Dermed kommer vi opp i 3« + 3m -t- 1, og har altså samsvar med antallet av va-

riable. Relasjonene er etter sitt meningsinnhold Vi har dermed et system differensiallikninger som, ut fra en gitt initialsituasjon, skulle kunne ventes å bestemme utviklingen av alle de nevnte variable. med den tidligere generelle drøfting skulle dette svare til systemet (*). Doktoranden finner dette systemet vanskelig behandle matematisk, og jeg kan være enig med ham i det. Doktoranden kapitulerer for fort ved bare å henvise til at en slik behandling er »beyond the capacities of the present writer«. Hvis doktoranden finner interessant, så bør han vel gå til samarbeid med en matematiker for å se hvor langt analysen kan nå på presis mate. Det har han imidlertid ikke gjort; i stedet har han forsøkt å resonnere seg frem, bl.a. med sikte på å studere det som kailes det ultrakorte Med bakgrunn i en slik generell drøfting som jeg har antydet tidligere, kunne forfatteren etter min mening ha klargjort bedre hva som menes med dette i sammenheng et slikt spesifisert system, og kanskje resonnert seg frem på en tryggere mate. Slik han nå gjennomfører resonnementet, jeg det uklart.

For det ultra-korte løp innfører doktoranden

(8)

(9)

idet han anfører at beholdningene og strømmene »instantaneously fixed«. (/T-ene representerer av m forskjellige og x-ene representerer produksjonsstrømmer n forskjellige varer (inklusive Formålet med dette er å analysere hva som skjer i det ultra-korte

løp. Det blir da tilsynelatende systemet med (8) og (9) inkludert doktoranden resonnerer over. Hva det innebærer er ikke helt klart. Jeg kunne ha ønsket meg et mer eksplisitt frihetsgrad-resonnement i denne forbindelse.

For systemet utvidet med (8) og (9) tenkerdoktoranden en innsettingsprosedyre hvor han starter med å sette inn fra de nettoppnevnte i de første relasjoner i systemet, og så videre innsetting i en bestemt rekkefølge. I denne innsettingsprosedyren mener jeg han overser noe. Det har med avkastningsratene _u... ,r_m å gjøre. Disse inngåri (4). Det krever en innsetting som doktoranden så vidt jeg kan se ikke har nevnt. Det kunne kanskje ordnes ved å sette inn fra den nevnte relasjon n = Ri- dipt, men dermed bringes flere priser inn i systemet på dette trinn enn det doktoranden regner med. Jeg har ikke oversikt over hvilke konsekvenser dette eventuelthar doktorandens videre resonnement.Følger resonnementet videre kommeren i tvil om doktorandens konklusjon (nederst side 53) om at »while the rents should be found from one subsection of the system, no such separation is possible as regards the determination of prices. Here the entire system of equations is important.« Hvis doktoranden holder fast ved (9), har vi vel »for et øyeblikk« xt = o? I så fall følger det av relasjon (5) at Ri = (åi^J _rr)pi. Her er di (depresieringsratene) og r (normalavkastningen)gitt. R_u. .. ,R_m er bestemt av et subsystem som doktoranden påpeker, så er dermed også i alle fall p_u. . ?pm bestemt av det samme systemet. Dette ser ut til å komme i konflikt med den resonnementskjede doktorandenhar til den simultane bestemmelseav Det ser ut til å lede til en overbestemmelse å sette Xi = o selv for det

ultra-korte løp. I så fall blir vel meningen med det ultra-korte løp ikke så lett å forstå? På side 54 har doktoranden en konklusjon om at i det ultra-korte løp, hvor alle beholdningerog er fiksert, inneholder»the equilibrium« med nødvendighet minst ett dynamisk element, »namely the time rates of changes in the stocks«. Denne konklusjonen er sikkert riktig.Det gjelder fortsettelsen om at produksjonsstrømmene må være i forandring. Så når alt kommer til alt har nok ikke doktorandenment si at xi = o selv om xi er »instantaneously fixed«, og heller ikke at Ki = o. Hans relasjoner (8) og (9) er i det hele tatt ikke noen betingelser i det ultrakorteløp. doktoranden gjør er egentlig ikke hoc armeterm at han tar et vilkårlig tidspunkt hvor #-ene og if-ene er det de er, og så resonnerer han over hva som skjer. Generelt må han da komme til at alle de variable og deres denverte, er 1 bevegelse. Da blir meningen med det hele ikke så klar.

Når tror jeg ikke det er noe vesentlig galt i doktorandens resonnement - eller mer enn det, jeg tror han er på spor etter poenger som det er vcrdt å stadfeste. Men jeg ser ingen armen vei frem til klare konklusjoner her enn å betrakte systemet som helhet og analysere det på en mest mulig stringent mate. Da må han si noe om initialsituasjonen, og noe om hva slags impuls som inntreffer - altså hva slags eksperiment han foretar, jfr. mine innledende merknader. Det ultra-korte »løp« tror jeg da må oppfattes som et tidspunkt noe skjer, ikke som et lite tidsintervall. variable springer vel da som i den øverste figuren jeg tegnet; det er vel hos doktoranden prisene og avkastningsratene. variable beveger seg mer som de nedenforstående kurver. Men, som jeg antydet tidligere, de variable som inngår vil da kunne fordele seg på de forskjellige kategorier forskjellig mate alt etter hva slags eksperiment han foretar.

Side 54-55 sier forfatteren følgende om likevekt i det ultra-korte løp: »The ultrashort in rents and prices does not represent a usual equilibrium concept where prices are set so as to balance opposing tendencies to change. In an ultra-short-run equilibrium, prices, rents and tendencies to change are interwoven and determined simultaneously. That is, there is a built-in dynamics in this concent of equilibrium.« Jeg har inntrykk av at doktoranden her glir inn i et resonnement hvor det ikke er så mye å oppnå ved å snakke om likevekt. Det doktoranden gjør er egentlig å resonnere så godt han kan om den bcvegelsc som genereres en komplett dynamisk modell som gjelder det ultra-korte lop og lengre tidsperioder. blir visst nå simpelthen enhver tilstand som systemet passerer gjennom samsvar med løsningen av det komplette og vi får ingen nyttig klargjøring likevektsbegrepet.

En siste bemerkning i tilknytning til modelleni III: den gjelder stabilitetsspørsmålet.Doktoranden visstnok ikke kommentert disse. Siden vi her har en dynamiskmodell flere slags kapitalvarer, kunne doktoranden ha forsøkt å knytte diskusjonen til den debatt Frank Hahn og andre har igangsatt om stabilitetsspørsmål i forbindelse med modeller med flere slags kapital.Det i disse modellene er som kjent mangelen på stabilitet. Jeg vil gjette på at doktorandens modell er mer stabilenn tilsvarende modeller som har liggettil for den nevnte diskusjon. Denne intuisjon knytter seg til fortjeneste- og kapitalkostnadsbeskrivelsen.I

talkostnadsbeskrivelsen.Imodellene fra den nevnte ustabilitetsdiskusjon spiller de kapitalgevinstereller som oppstår ved prisendringerpå en sentral rolle, men disse er fraværende i doktorandensmodell. om doktoranden ikke har ønsket at gå inn på den nevnte diskusjon, burde han vel ha stilt spørsmålet om slike kapitalgevinster eller -tap ved prisendringer på kapitalgjenstander skulle vært med på en eller annen mate i hans modell. Dette gjeldersærlig han har tatt sikte på å diskuterelikevektsbegrepet.

5. La meg så hoppe frem til modellen i Kap. V for å se litt på den dynamiske analysen der. Jeg ser først og fremst på modellen med »stock adjustments«, som fremstilles og diskuteres fra side 108 og et stykke utover. Her har vi en modell som, når vi har foretatt en liten eliminasjon, består av tre relasjoner. De uttrykker etterspørsels-, produksjons- og lageradferd for en vare. Lagerøkingen er

hvor L er lagerbeholdning, X er produksjon og D er en etterspørselsfunksjon med p som pris. X i etterspørselsfunksjonen står som representant for realinntekt. Produksjonsbeslutningene ved

hvor p-i representerer fortjenesten pr. produsert (idet enhetskostnadene er 1). Endelig er etterspørselen etter lager som beholdning ved funksjonen

som antas å være en fallende funksjon. (Dynamikken
vel blitt mer interessant og
realistisk hvis også p hadde inngått).

I denne modellen kan vi klart skille ut en form for ultra-kort likevekt. For vilkårlig gitte L og X på et tidspunkt, vil prisen p tilpasse seg ifølge den siste relasjon slik at man får »likevekt«. En eksogent bestemt begivenhet f.eks. med et sprang gir et skift i etterspørselsfunksjonen <p, vil forårsake en momentan endring i p, mens størreisene X og L bare vil endres videre gjennom en tidkrevende Den ene relasjon er nok til å se hva som skjer på dette tidspunktet. X og L kommer vel til å bevege seg mer som x2x₂ i den tidligere figur. (Ved andre slags eksperimenter lageret L kunne bevege seg som x3x₃ i figuren.)

Her studerer imidlertid doktoranden egenskapene løsningen for dette lille systemet på mer enn ultra-kort sikt. Han kommer til at utviklingen er stabil »in the small« hvis de deriverte av etterspørselsfunksjonen D tilfredsstiller

Doktoranden går ikke mye inn på analysen. Han bare skriver ned den karakteristiske likning systemet og benytter en velkjent til— strekkelig betingelse for stabilitet på basis av den. (I doktorandens mate å skrive den karakteristiske på inngår produksjonsvolumet i et av leddene. Det ser litt mystisk ut, men er all right hvis vi tolker det som verdien X svarende til den stasjonaerløsning vi betrakter små variasjoner omkring.)

I resonnementet frem til de betingelser jeg nevnte, er det imidlertid en åpenbar feil. Fra den karakteristiske likning mener doktorandenå at en av betingelsene for stabilitetskal D'_p/<p' < o. Han finner det som nevnt rimelig å forutsette 9?' < o, og da blir, etter hva doktoranden anfører, betingelsen

det samme som Z)'_p < o. Dette er selvfølgelig galt. Betyr det at konklusjonen om stabilitet faller? Nei, det betyr det ikke. Det ser for meg faktisk ut som om doktoranden har begåttenda feil. Ved å foreta en linearisering av systemet og stille opp den karakteristiske likning, får jeg motsatt fortegn av det som er anført i avhandlingen for likningens annet ledd. Dermed blir den diskuterte stabilitetsbetingelseD tetsbetingelseD'_pj(p' > o istedenfor < o som anført av doktoranden, og feilene opphever hverandre. (Av dette kan vi trekke den lærdomat man begå fortegnsfeil, bør man som doktoranden begå et like antal! slike feil!)

Så vidt jeg ser nøyer doktoranden seg med å diskutere stabilitet. Han reiser ikke spørsmålet mulige svingninger, som det vel også er interessant å se på i forbindelse med en modell med lageradferd. Ved å benytte den karakteristiske likning (med korrigcrt fortegn), får jeg at modellen, under de betingelser sikrer stabilitet, ikke tillater svingninger.

Den modell jeg her har nevnt modifiserer og utvider doktoranden i den følgende del av kapitlet, bl.a. med å innføre øvre og nedre grenser for lagerets størrelse. Jeg har ikke kontrollert alle detaljer i resonnementene, men jeg vil nevne at jeg synes de varianter av modellen som diskuteres er interessante.

6. Jeg går over til en kritisk behandling fra et annet generelt synspunkt. Eksempler på det jeg vil kritisere kan hentes fra flere kapitler. Det gjelder ikke analysespørsmål hvor en kan si hva som er riktig og hva som er galt, men snarere spørsmål om presisjon i begrunnelser for, og formulering av de adferdshypoteser som legges til grunn i forskjellige modeller. Kritikken kunne formuleres meget kortfattet fattetpå følgende mate: Doktoranden har ikke lagt et spillteoretisk tankeskjema til grunn for sitt arbeide. Nå er det vel, imidlertid, delte meninger hvor fruktbar spillteorien er som generelt grunnlag for økonomisk teori; det er derfor ikke sikkert doktoranden, og andre, vil oppfatte det nettopp anførte som kritikk i det hele tatt. Jeg vil derfor heller formulere den på følgende mate:

a. Doktoranden har ofte unnlatt å presisere

klart hvilke handlingsmuligheter de for-

skjellige aktører har.

b. Det er ofte ikke klart i avhandlingen hva

slags motiveringer de enkelte aktører har
som retningsgivende for sine-beslutninger

eller reaksjoner.

c. Det skilles flere steder ikke klart mellom

aksjoner som de enkelte aktører tar, eller
kan ta, på isolert basis (ikke-kooperativt),
og aksjoner de tar, eller kan ta, som grup-

per (kooperativt).

Klarlegging av forhold som angår a og c ville kreve nærmere spesifikasjon av institusjonelle forhold og injormasjons_tilgang hos de forskjellige

Når jeg nevnte spillteori i denne forbindelse, det fordi en bakgrunn i spillteori ville ha tvunget frem større presisjon på slike punkter enn det doktoranden viser - og det ville altså etter min mening vært en vinning. Jeg vil gi noen kortfattede henvisninger for å illustrere hva jeg mener med den generelle kritikk som er anført her.

I Kap. I, side g, har doktoranden en i og for seg perspektivrik diskusjon av begrepene tilbud og etterspørsel. Jeg synes imidlertid ikke den blir helt klar. Han snakker om »demandand as decisions«. Om »supply decisions« sier han at de bare har én adresse, »the decision-maker himself«. Derimot vil en »demand decision« være »directed towardsother

wardsotheragents in the economy«. Hva slags beslutninger eller ordre er det som liggeri eller er det bare billedlig tale? Jeg føler nok at det kan være noe i det doktorandenanfører, andenanfører,men hvor mye mer presist kunne ikke dette vært hvis en hadde beskrevetklarere vetklarerede institusjonelle forhold tilbud og etterspørsel er arrangert i, hvilke kontaktmuligheterdeter aktørene, hva de har som sine handlingsmuligheter, osv. (Kanskjekunne da også ha kastet et kritisk, og eventuelt klarleggende lys over Marshalls begrep »supply price«, som han benytter eller henviser til flere ganger. Hos Marshall er »supply price« for en bestemt godemengde definert som »the price requiredto forth the exertion necessary for producing any given amount of a commodity«.Jeg ikke sikker på om dette svarerpresist doktorandens bruk av begrepet i alle sammenhenger.)

Liknende spørsmål mener jeg en kunne reise i forbindelse med den nokså omfattende, men noe vage og generelle modellen som stilles og diskuteres i Kap. 11. Kan det f.eks. her være noen plass for monopolitisk adferd, og kan det tenkes forskjellige priser for samme med de handlingsalternativer for de forskjellige aktører som vel må tenkes å ligge under den formelmessige utskriving av modellen ?

For modellen i Kap. 111 har jeg allerede nevnt spørsmålet om motiveringene og handlingsalternativene de produsenter som doktoranden forutsetter bare selger sitt produkt priser som akkurat dekker enhetskostnadene, jeg har også nevnt spørsmålet hva som ligger bak det nokså diffuse om at entreprenørene selger vårene the best possible prices«. Videre var spørsmålet om hvordan Ut ble bestemt delvis et spørsmål om hva slags handlingsmuligheter forelå.

I diskusjonen om »the flow concept of money« lenger ut i Kap. 111 diskuterer doktorandenentreprenørenes kapitalistenes initialetterspørsel, en etterspørsel som, i terminologieni kapitlet, skaper kjøpekraftsamtidig den manifesterer seg som etterspørsel. Her sies det (side 63) at entreprenøreneog »as a group« i sin etterspørsel ikke er begrenset av kjøpekraft som tilstrømmer dem fra andre kilder. Det

et kooperative spill dersom entreprenøren og
produsenten bare er innført for å karakterisereto
funksjoner som utøves av
samme person.

I Kap. VII diskuteres arbeidstilbudets rolle i en makroøkonomisk sammenheng med særlig vekt på inflasjonsproblemer. Her stilles spørsmålet om arbeiderne kan få en større andel av nasjonalinntekten ved på en eller annen mate å influere to parametre (h_w og a). Det er vanskelig å se hva handlingsalternativene og spesielt om det tenkes på påvirkning individuell adferd fra arbeidernes eller gjennom organiserte gruppeaksjoner.

I innledningen til Kap. IX (side 187) diskuterer doktoranden hva som ville skje hvis »the initial demanders act in agreement, as a huge monopol)«. De ville da være »true dictators of the economic life«. Her finner han »in embryo, a demand-oriented theory of exploitation«. Den teorien dette kunne være utgangspunkt for vil bare være interessant initialetterspørrerne faktisk opptrer som en slik gruppe, men det mener vel ikke doktoranden at de gjør ?

Jeg vil ikke diskutere hvert av disse punkter Doktoranden ville utvilsomt kunne gi tilfredsstillende forklaringer på de fleste steder. Poenget er imidlertid at han burde hatt mer oppmerksomhet rettet mot de tre spørsmål (a, b og c) som jeg nevnte innledningsvis denne lange listen av sitater og henvisninger, nemlig mot spørsmålene om handlingsalternativer, om motiveringer, og om individuelle beslutninger kontra kooperative Da ville han på mange punkter ha kunnet formulere tingene mer overbevisende og presist, og kanskje ville noen av modellene også tatt en annen form. Som nevnt mener jeg at en bakgrunn i spillteori teorimed nødvendighet måtte ha ført til en mer eksplisitt behandling av disse spørsmålene, om en ikke nødvendigvis behøvde ta i bruk de mer avanserte spillteoretiske og metoder.

7. Jeg har hittil stort sett forsøkt å gruppere mine anførsler omkring visse hovedtemaer. Jeg vil ta en avsluttende runde hvor jeg gir noen spredte merknader til enkelte kapitler. Kap. I har interessante betraktninger om begrepet effektiv etterspørsel, men jeg kunne ha ønsket det noe mer eksplisitt knyttet til de senere års diskusjon om dette begrepet. I samme kapittel er det interessante tanker om den rolle »auksjonarius« har i visse formuleringer markedsteori sammenlignet med tilfellet med fravær av en auksjonarius. Doktoranden her ha jamført sin distinksjon med tatonnement- kontra non-tatonnementprosesser prosesseri dynamiske versjoner av den generelle Så vidt jeg forstår er store deler av doktorandens avhandling opptatt av det mange andre vil kalle non-tatonnementteori.

I Kap. 11, og flere andre steder, har jeg notert spørsmålet om en mer konkret presiscringav institusjonelle organisering. Mange steder synes jeg entreprenørrollenhos likner på det en vanlig handelsbedrift utøver av virksomhet,men ser vel for seg en form for aktivitet som er allsidig, dynamisk, skapende,oppfinnsom slik at den er vanskeligå eller institusjonalisere. La meg i denne sammenheng bemerke at jeg er overrasket over hvor liten rolle handelssektorenog aktiviteter spiller i utibrmningenav I praksis spiller handelssektoren en viktig rolle i prisdannelse, lagerhold, informasjonsformidling etc., og

den absorberer også en ressursinnsats på høyde med de viktigste sektorer for øvrig. Men doktoranden er, om ikke nødvendigvis i godt, så i alle fall i stort selskap når det gjelder å neglisjere dette i utformningen av markedsteorien.(Jeg ellers bemerke at jeg ikke finner utredningen om de definisjonsmessige sammenhenger omkring side 32 tilfredsstillende.For ser det ut som det her er noen dobbelttellinger, men deter mulig det hele stikker i doktorandens bemerkning om at han vil abstrahere fra det faktum at »a promise,logically, have an individual debtor«. Men dette er i så fall en noe underligabstraksjon.)

I Kap. V diskuterer doktoranden Keynesmodeller, jeg synes han (side 97-98) nærmest en lek med ord kommer frem til at enten passer ikke modellene, eller så er de uinteressante, eller endelig kan det tenkes at vi ikke har bruk for noen modeli i det hele tatt. I stedet for en slik lek med ord, mener jeg det ville være mer fruktbart å se på spørsmålet i hvilken grad de nevnte modeller har dannet grunnlag for utsagn som kan konfronteres med virkeligheten, eventuelt også kvantifiseres og brukes økonometrisk for prediksjon eller politikk-formål. Det å bringe en teoretisk modell over fra den abstrakte sfære til kontakt med virkeligheten på denne mate, er alltid et slags tankesprang, og jeg tror en kunne konstruere liknende ordspill som doktorandens i alle slike sammenhenger - og derfor er det ufruktbart.

Kap. VI inneholder modeller som jeg bare vil si dét om at jeg finner dem interessante. Det samme vil jeg si om modellene i Kap. VII, selv om de kanskje virker noe tilfeldige, i den forstand at jeg savner nærmere begrunnelser for at doktoranden har formet modellene som han har gjort, og ikke like gjerne på

andre mater som kunne virke like plausible. Det er lett i våre dager å lage modeller; det vanskelige å forme dem slik at en kan gå inn for dem som realistiske og interessante, og eventuelt fruktbare for videre utarbeidelse i empirisk retning.

Doktoranden bruker modellene bl.a. til interessante diskusjoner om cost-push kontra demand-pull-analyse av inflasjonsprosesser. Kap. VIII, om Kaldors teorier, inneholder en interessant og innsiktsfull diskusjon. Det samme gjelder fortsettelsen i Kap. IX. Et interessant spørsmål som kanskje kunne være verdt en egen avhandling, er spørsmålet om denne diskusjonen, med utgangspunkt hos Kaldor og Pasinetti, kan benyttes til å belyse som har med de nyere ideer om lønnstakerfond etc. å gjøre.

Kap. X har interessante modeller og modne overveielser om mange spørsmål, men jeg kunne ha ønsket modellene bygget opp på basis av relasjoner av en mer grunnleggende, autonom art. Det kunne kanskje ha ført til mer definitive konklusjoner.

Sosialøkonomisk Institutt, Universitetet i Oslo