Niels Banke og Poul Winding: Konjunkturer og Kriser. Einar Harcks Forlag. København 1951. 444 sider. Pris: 35 kr.

Som et ledd i revisjonen og nyskapingen av læreboker til bruk ved undervisningen i okonomikk ved Handelshøjskolen i København har Niels Banke og Poul Winding i fellesskap gått los på den vanskelige oppgaven å gi en samlet fremstilling av konjunkturproblemet. Niels Banke har skrevet forste delen fra s. 11^—105 som behandler den faktiske konjunkturutvikling i det 19. og 20. århundre og han gir dertil en kort oversikt over de viktigste konjunkturteorier for den forste verdenskrig. Poul Winding har skrevet resten fra s. 105_—439 som forst gir en summarisk behandling av konjunkturteorienes videre utvikling og deretter en meget inngående teoretisk analyse av konjunkturproblemet. Fremstillingen avsluttes med en behandling av konjunkturpolitikken og forholdet mellc-m deuiic og betalingsbalansen.

Det er således gjennomfort en strengt logisk disponering som burde være velegnet for ea lærebok med oppgave å gi studentene såvel detaljkunnskaper som en oversikt over de store linjer i de okonomiske sammenhenger. Skulle det reises en innvending mot disponeringen av stoffet måtte det være at hele den teoretiske behandlingen stilltiende bygger på forutsetningen om en »lukket sektor«, mens samspillet mellom konjunkturutviklingen i inn- og utland er heftet på som et anhang i avslutningen under behandlingen av konjunkturpolitikken. I land som Danmark og Norge vil dette samspillet være av en slik karakter at det trolig vil være den internasjonale okonomiske utviklingen som vil være den dominerende og bestemme utviklingens retning. For Norges vedkommende vil det utvilsomt være slik at virkninger av eventuelle tuellebevegelser som primært har sin opprinnelse i innenlandske okonomiske forhold, vil begrense seg til en avdempning, eventuelt en forsterkning, av de bevegelser som slår innover utenfra. Noe liknende vil antakelig gjelde for Danmarks vedkommende. På denne bakgrunn ville det fra anmelderens synspunkt vært mere givende og realistisk — men sannsynligvis også vanskeligere — å innarbeide dette som et integrerende ledd i den teoretiske hovedfremstillingen.

Bokens deskriptive del er velproportionert og velskrevet. I en konsentrert men allikevel fyldig og vel avrundet beskrivelse vil studentene her få et tilstrekkelig og klart bilde av de faktiske konjunkturbevegelsene i de toneangivende land og i hjemlandet. Bruken av tabeller og tidskurver er vel avpasset etter formålet og de tjener som et utmerket supplement til den tekstlige

Også utvalget av de konjunkturteorier
som er beskrevet er behersket og vel avpasset
etter formålet.

Bokens analytiske del — den teoretiske hovedfremstillingen — er, som rimelig, atskillig vanskeligere tilgjengelig. Det er et imponerende stykke arbeid Poul Winding her har utfort, et arbeid som må avtvinge den storste respekt, ikke minst fordi han har forsokt å samle mange spredte og forskjelligartedebidrag til et helhetsbilde og fordi han på enkelte punkter har valgt et helt personlig opplegg. Behandlingen begynnermed en del definisjoner og begrepsavgrensningersom til slutt samles i en oversikt over hovedstorrelsene i et nasjonalregnskapeller »okosirk-relasjoner«. Forfatterenbruker her en terminologi som i allfall på ett avgjsrende punkt awiker fra den som er blitt alminnelig og som i allfallhar skaffet anmelderen en del hodebry.

Det gjeller hans definisjon av begrepet brutto-investering. Ett sted (s. 139) gir forfattereninntrykk av at han med bruttoinvesteringmener den samlede iverksatte (materielle) produksjon, dvs. det vi i norsk terminologi ville kalle »brutto-produksjonsverdien«-j - verdien av tjenesteytelser. Et annet sted (s. 144) får en inntrykk av at han mener det vi ville kalle »bruttonasjonalproduktet«-f - verdien av tjenesteytelser,mens han på neste side (145) allikevelinkluderer tjenesteytelsene ut fra det synspunkt at de kan betraktes som samtidig»brutto-investering« og disinvestering (forbruk). Denne oppfatningen at forfatterenmed »bruttoinvestering« mener det som ellers i okonomisk litteratur vanligvis betegnesbrutto-nasjonalprodukt national product«) er forhåpentligvis en riktig fortolkning av hans intens joner. For å få passet dette begrepet inn i håndterlig makrostatisk modeli velger han senere (s. 171) å se bort fra kapitaislitet slik at hans begrep »bruttoinvestering« (P) da blir lik »periodens indkomst« (Y) dvs. lik nettonasj

Det er etter anmelderens oppfatning grunn til å stille seg noe tvilende til hensiktsmessigheten av på denne maten å gi begrepet brutto-investering et nytt innhold særlig i betraktning av at det er definert identisk med det en nå er blitt vant til å betegne bruttonasjonalprodukt. Forfatteren har i allfall ikke gitt en overbevisende begrunnelse for det.

Et par andre definisjonssporsmål har det ikke lykkes meg å finne ut av. F. eks.: Inkluderer forfatteren renter av offentlig gjeld i offentlig forbruk og dermed i nasjonalproduktet, eller betrakter han dem — i samsvar med vanlig terminologi — som en inntektsoverforing? Er det forfatterens mening slik som det synes å fremgå under omtalen av Y og T (s. 146) at en oppkreving av en viss del av skatten hos bedriftene i stedet for hos husholdningene i tilsvarende grad vil redusere nationalinntekten?

Når jeg som anmelder går såvidt detaljert inn på disse definisjonssporsmålene er det dels fordi jeg selv har hatt en god del hodebry med å kunne avgrense de begrepene forfatteren opererer med, og dels fordi det også ved denne boken gjelder den vanlige regelen at en forståelse av definisjonene er av fundamental betydning for en forståelse av den videre behandlingen. Således fdrer forfatterens begrepsdefinisjoner ham til en fremstilling av »indkomstmultiplikatoren« som avviker sterkt fra det sedvanlige, og som gir multiplikatoren et ganske annet innhold enn det som utvilsomt var Keynes' mening. Dette gir også sannsynligvis forklaringen på forfatterens skeptiske innstilling til nytten av dette begrepet.

I den videre behandlingen oppstiller forfatteren forst en makrostatisk modeli for en lukket sektor og går deretter i Kap. IX over til dynamisk analyse der han gjennomgår de ulike samfunnsgruppene og deres adferdsrelasjoner. Dette samles så i et forsok på å gi en sammenfattende konjunkturforklaring for et lukket samfunn bestående av tre grupper: arbeidere, handlende og ferdigvareprodusenter. Forklaringen er forst gitt i form av en matematisk fremstilling av en forlopsmodell bygget på »aksellerasjonsprincippet« og den »marginale forbrukstilboyelighet«. Han kommer der frem til en differenselikning og drofter betingelsene for tidsformen på sysselsettingens utvikling. Deretter er forklaringen gitt i en ikke-matematisk fremstilling.

Den matematiske fremstillingen vil trolig virke sterkt avskrekkende for studentene selv om forfatteren med prisverdig pedagogisk innsikt har gjengitt den matematiske utviklingen detaljert skritt for skritt. Etter anmelderens oppfatning ville boken imidlertid ha fått en mere tiltalende eller la oss si tiltrekkende form dersom de detaljerte matematiske utledningene var tatt ut av teksten og samlet i et appendiks. Derved ville den matematiske modellen ha fått en atskillig mindre dominerende plass i fremstillingen og derved ville forfatteren ha oppnådd å få sterkere understreket at modellen er forenklet og at den ikke inneholder en rekke av de relasjoner som er trukket inn i den tekstlige forklaringen.

Om hele denne delen av boken — såvel

den matematisk fremstilte modellen som den tekstlige og mer utforlige fremstillingengjelder det at den er preget av en sterkt personlig innsats fra forfatterens side.

Det samme gjelder bokens siste del om konjunkturpolitikk. På en beundringsverdig klar mate har det her lykkes ham å få trukket frem en rekke sider ved problemet som -_— ut fra erfaringer i anmelderens hjemland — ofte ikke blir viet fornoden oppmerksomhet i den offentlige diskusjonen om konjunkturpolitikken.

Som sammenfatning er det grunn til å onske forfatterne til lykke med denne læreboken som samtidig er preget av en stor arbeidsinnsats et dristig opplegg og et meget vellykket resultat. Rett nok er det en del avsnitt som er egnet til å vekke opposisjon, men når alt kommer til alt er det kanskje ikke noen uheldig egenskap ved en lærebok.