P. Nyboe Andersen, Bjarke Fog og Poul Winding: Nationaløkonomi. Handelshøjskolen i København, skriftrække A, 6. Einar Harcks Forlag. Kbh. 1952. 431 sider. Kr. 28,50; indb. Kr. 31,50.

Undervisningen i sosialokonomikk ved handelshoyskolene har lenge lidt under mangelen på tilfredsstillende læreboker som på et videregående plan kunne gi studentene det nodvendige helhetssyn på den okonomiske vitenskapen. Det er mange årsaker til dette, men dypest sett er kanskje den okonomiske vitenskapens nokså heterogene utvikling såvel med hensyn til metode sorn område den storste hindring for komposisjonen av et homogent og omfattende systemverk. På det mere populære plan gjor disse vanskelighetene seg ikke gjeldende i samme grad fordi kravene til presisjon og penetrasjon er mindre. Resultatet er da også at det i de forskjellige land foreligger et varierende utvalg av læreboker i sosialokonomikk på det populære og »semipopulære« plan. Som folge av dette blir undervisningene ved handelshoyskolene i stor utstrekning basert på en »semipopulær« lærebok komplettert med spesialboker og stensilerte forelesningshefter.

Såvidt en kan forstå har de tre unge okonomene ved Handelshøjskolen i Kobenhavn P. Nyboe Andersen, Bjarke Fog og Poul Winding med sin nye lærebok »Nationaløkonomi« ikke hatt til hensikt å bryte med denne undervisningsform. Deres arbeid må derfor vurderes ut fra det mål de har stilt seg, nemlig å skape en »seml-populajr« lærebok på et nivå som tilsvarer Winding Pedersens »Samfundsokonomiens Grundtræk«. Bedomt ut fra dette formålet må det konstateres at det har lykkes forfatterne å skape en interessant og velskrevet lærebok som med rette bor få en stor lesekrets.

Det mest interessante ved boken er kanskje forfatternes forsok på å fri seg fra den tradisjonelle systematikk og å anvende et opplegg med utgangspunkt i den okonomiske sirkulasjonsprosessen. Derved kommer de naturlig over i en behandling av inntekten som grunnlag for ettersporselen, og fortsetter med produksjon, prisdannelsen (for produkter og produksjonsfaktorer), fordringer, penge og rente. Etter så å ha behandlet relasjonen til andre land (betalingsbalansen), samler de trådene til en makro-statisk og -dynamisk behandling av de fundamentale samfunns-okonomiske storrelser. Boken avsluttes med en kort historisk oversikt over den okonomiske politikk fra merkantilismen frem til de aktuelle okonomiske systemer.

Dette vidtspennende område er av forfatterne gi_tt en bred — etter min mening ofte litt for ordrik —• behandling som imidlertid klart dokumenterer deres store evne til å gi vanskelige problemer en grei, til dels fengslende fremstilling. Enkelte deler, f. eks. »Grundtræk af samfundets økonomi« ligger, når det gjelder stil og komposisjon på et så hoyt nivå som en dessverre sjelden finner i okonomisk litteratur.

Disse utmerkede egenskapene ved boken er egnet til — med rette — å gi
den stor utbredelse blandt det publikum som soker en innforing i den
okonomiske vitenskapens område.

Når det gjelder vurderingen av boken ut fra dens annen og kanskje viktigste formål, nemlig at danne grunnlaget for undervisningen ved handelshoyskolene, vil en måtte stille visse tilleggskrav som forfatterne etter min mening ikke alltid har maktet å fylle. Det viktigste er kravet til presisjon og til et opplegg som allerede fra starten av tvinger studentene til analytisk, konsis tenkning. I betraktning av den vekt de fleste av handelshoyskolene legger på den teoretiske okonomikk og dens evne til å oppove selvstendig analytisk tenkning, er det etter min mening av den aller storste viktighet at lærebokene understotter en slik oppovning. Min generelle hovedinnvending mot boken fra denne synsvinkel er at den ikke i nodvendig utstrekning fyller dette kravet.

Jeg vil i det etterfolgende plukke ut et par eksempler på manglende
presisjon:

1. Etter å ha behandlet begrepet »nationalprodukt« uttales på side 38:
»Ser man sagen ud fra husholdningernes synsvinkel, er det naturligere at
tale om nationalindkomst«.

I figur 2 side 40 er betegnelsen »indkomst« benyttet for »husholdningernes« indkomst, men jeg har ikke kunnet finne noen opplysning om at virksomheternes opsparing må plusses på for en får »nationalindkomsten«. Samme innvending gjelder fig. 3, der en også må ta hensyn til den del av det offentliges oppsparing som ikke investeres.

2. I forbindelse med behandlingen av den offentlige sektor (s. 42) opplyses at »overforselsindkomsten« holdes utenfor nationalindkomstopgjorelsen og som eksempel nevnes der aldersrente og de sociale ydelser. Senere (s. 54) blir »rcntcindkomst« karakterisert som en »passiv besiddelsesindkomst« som i motsetning til »overforselsindkomstene« er tjent ved produktiv innsats. Lcserens konklusjon må bli at renter av offentlig gjeld skal regnes med i nasjonalprodukt og nasjonalinntekt, hva man ikke gjor i Norge og vel neppe heller i Danmark.

3. På side 44 brukes uttrykket »handelsbalansen« i den betydning at
handel« inkluderer også skipsfart, turisme, renteydelser m. v.

På side 270 defineres uttrykket »handelsbalansen« til å omfatte bare
vare-eksport og -import.

4. På side 180 stoter leseren plutselig på uttrykket: »da det nu ikke blot er storreisen af bO,b₀, men af alle b'erne, der påvirkes —og i samme reining«, og han må sporre seg selv: »Hva var det nå b'erne betydde?« Ved å lete omhyggelig i samme kapitel vil han finne et spor nemlig at de har noe a gjore med investeringskalkyler og ved å undersoke avsnittet hvor disse behandles vil han finne forklaringen på side 100. Hadde han imidlertid tidligere festet seg spesielt ved behandlingen på side 135 ville han trodd :.t b = bruttoavansen i %.

5. På sidene 176 ff. behandles ettersporselen etter en produksjonsfaktor på grunnlag av en enkel model, nemlig at den brukte mengde er proporsjonal mcd den produserte mengde av ferdigvarer. Forfatterne trekker så opp en kurve g ro = grenseomkostningene til alle andre faktorer enn den som er ■sjenstand for undersokelse, under forutsetning at prisen på den betraktede ["aktor ~ 0. Av fremstillingen vil studenten få det feilaktige inntrykk at de ovrii'e kurver, parallelle med gro-kurven, er grenseomkostningen til de iivrige faktorer ved alternative priser på den faktor som betraktes. I virkeligheten er de kurver for de samlede grenseomkostninger. Når forfatterne .iten videre hevder at disse kurvene blir gro + 1, gro + 2 osv. når prisen [)å den betraktede faktor er henholdsvis 1-krone, 2-kroner osv., har de stililiende trukket inn en ny forutsetning, nemlig at proporsjonalitetsfaktoren = 1. Dette er et helt tilfeldig spesialtilfelle og vil kunne lede til misforståelser.

6. I avsnittet »Produktiviteten« (side 313 ff.) har forfatterne foretatt en
hegrepsinessig oppsplitting av bruttonationalproduktet slik

(1)

(2)

hvorav lolgcr:

(3)

(P = Prisniva, T = Produksjonsvolum, L = avloningsnivaet, B = antall faktorenhetstimer
som er medgatt til a produsere T.)

Vcd a sette forholdet:

(4)

(51

Om dette sier forfatterne: »Prisniveauet er saledes bestemt af forholdet

prisniveauet variere ligefremt proportionalt med forandringer i aflonningsniveauet,og ved konstant aflonningsniveau vil prisniveauet bevæge sig omvendtproportionalt med ændringer i produktionseffektiviteten. Deter en sammenhæng af betydelig teoretisk interesse«.

I motsetning til forfatterne er jeg ikke overbevist om at de konklusjoner som kan trekkes av denne formelen alene, er av så betydelig teoretisk interesse, fordi det her dreier seg om en eneste rent definisjonsmessir f sammenheng mellom tre storrelser. I sin liste over muligheter har de forovrig glemt å foye til: »Ved konstant prisnivå vil avlonningsnivået variere proporsjonalt med endringer i produktiviteten og ved konstant produktivitet vil avlonningsnivået variere proporsjonalt med endringer i prisnivået«.

Det er således mange muligheter å velge mellom og slutningen er derfor nokså triviell, fordi en fremdeles savner teorien. I det etterfolgende forsoker forfatterne å forfolge problemet forsåvidt som de mener at produktiviteten (e) blir bestemt av det tekniske nivå og beskjeftigelsesgraden. Derved har de imidlertid bare skjovet problemet et skritt tilbake og dermed oppgir de forfolgelsen.

I neste avsnitt (Prisnivå og priskalkulasjon) nevner de i en bisetning at de forutsetter bruttonationalproduktet (Y) lik en konstant, og dermed begynner teorien å ta form i allfall hvis en også forutsetter at enten L eller P kan fikseres. Noen »god« teori blir det dog neppe. Det som imidlertid er hovedsaken er at behandlingen er så upresis at det blir rum for mange misforståelser, deriblandt kanskje denne anmeldelsen. Overfor studentene vil den sannsynligvis virke slik at de flinke får mange vanskeligheter, mens de dårlige faller for fristelsen til å tro at det som tilfeldigvis står på hoyre side av definisjonslikningen (5) er årsak og det som står på venstre side er virkning.

Enkelte av disse eksemplene kan kanskje virke bagatellmessige, men de er dessverre typiske for fremstillingen i boken. De er trukket frem i denne anmeldelsen som et forsok på å ove positiv kritikk og som et bidrag til å stimulere forfatterne til å livesse kniven ved de kommende utgaver. Læreboker av denne karakter har en tendens til å bli »institusjoner«, og med det gode grunnlaget disse tre unge forfatterne har lagt er det ingen grunn til å tro at denne blir en unntakelse fra regelen.