1. Stykkstatistikk.

Innledningsvis skal ganske kort stykkslatistikkens område risses
mere prinsipielt opp.

Vi kan si at stykkstatistikk er en statistisk kontrollmetode, en oppgjørelse av varebevegelsene målt i kvantiteter, det være seg stk., meter, kg. eller lign. Stykkstatistikken har som sitt hovedformål å være til hjelp ved varetilpasningsarbeidet. Den viser de forskjellige varers salgbarhet og gir således tallmateriale som gir mulighet for rasjonelle innkjøpsdisposisjoner, disposisjoner som tilpasser både innkjøp og lager til salget og efterspørselen med henblikk på den mest rentable omsetning. Og det hele kan legges opp på et grunnlag som bygger på facts og ikke på gjetninger.

Vi kan sammenfatte de fordeler som en stykkstatistikk kan gi oss,
under følgende 4 punkter. Den kan gi:

1. Den riktige vare. Den viser oss den vare som våre kunder vil ha, hvilken kvalitet de ønsker, hvilken størrelse, fasong o. 1. Den kan således hjelpe til med utskytelse av tungtselgelige varer, varer som er ved il gå av mote og så videre. Vi får et sikkert bcgrep om hvilke av våre varer som går best.

2. Den riktige pris. Vi kan få konslalert hvilke priser våre kunder kan og vil betale, de psykologisk riktige priser, sa få priser sum mulig ved den samme vare. Dcrigjennem får vi mulighet for å lvtte kundenes kjøpsbeslutning og kan rasjonalisere vare omkostninger i det hele talt.

3. Den riktige menyde. Den gir oss mulighet for hele tiden a holde et lager som ikke bare er tilstrekkelig stort til å imølckommc eftersporselen, men et lager som samtidig ikke er unødig stort og omkostningskrevende.

1) Artiklen er en noget omarbejdet og forkortet gengivelse af en 4 ugers hovrdopgave til diplomprøven i salgsorganisation og reklame 1949.

2) H. D.

4. Det riktige tidspunkt. Dette har relasjon til det foregående punkt og dreier seg om den nytte stykkstatistikken kan være til ved disponeringen foran sesonger o. 1., slik at vareinngang og vareutgang tilpasses efter hverandre.

Som det fremgår av dette korte omriss, kan en stykkstatistikk gi oss mange og detaljerte opplysninger om vårene. Ved videre utbygging av systemet kan vi holde kontroll med varer i ordre, leveringstid kan avleses, svind kan konstateres osv. Det primære vil dog være at salget kan analyseres på krys og tvers. Hvor mye vi får frem ved stykkstatistikken, vil imidlertid avhenge vesentlig av to forhold.

For det første vil resultatene avhenge av hvor dypt vi vil gå med hensyn til en oppdeling og klassifikasjon av vårene, og hvor hensiktsmessig denne blir foretatt. For det annet er resultatene avhengig av den hovedform som \i velger a anlegge systemet efter med hensyn til innsamlingen av det statistiske materiale, om således innsamlingen blir bredt anlagt med løpende registrering både av kjop og salg og periodiske opptellinger av lageret, om det bare blir lagt an på registrering av salget alene osv.

Det er imidlertid ikke meningen i denne artikkel å gå nærmere inn på en lengere prinsipiel og teoretisk behandling av de forskjellige muligheter og former for stykkstatistikk og de problemer som knytter seg til disse. Jeg skal istedet, som overskriften antyder, gi et praktisk eksempel på innførelse av en stykkstatistikk i en detaljforretning. Derved oppnår vi å få de forskjellige muligheter som kan komme på tale, tatt opp til behandling i relasjon til et konkret problem.

Før vi går los på denne oppgave, er det nødvendig ganske kort å
omtale den konkrete forretning og de problemer, som skal loses.

Forretningen har et varesortiment som faller i 5 howdavdelinger:

Omsetningen er på ca 2 mill. kr. i året. Forretningen beskjeftiger
gjennemsnitlig 18—20 personer ialt. Sjefen foretar imidlertid selv alle
innkjøpsdisposisjoner. Ved salget anvendes salgssedler.

Det er forst og fremst innkjopsdisposisjonene som volder vanskeligheter,og
det er på dette felt det onskes et sikrere grunnlag. Man har

ikke noe sikkert inntrykk av forretningens kundekrets med hensyn til prisklasse, størrelsesgrupper o. s. v. Det er utpregede sesonger og modesvingningeri bransjen, og man savner holdepunkter likeoverfor disse problemer. Likeledes vil sjefen gjerne ha et system som gir ham bedre oversikt over sine bestillinger. Videre vil det være betryggende å vite at et eventuelt svinn lar seg konstatere.

2. Vareklassifikasjonen.

Som allerede nevnt, vil meget avhenge av en hensiktsmessig vareklassifikasjon, en inndeling av vårene i grupper som kan sees under et i innkjopsdisposisjonene, grupper som får samme nr. eller betegnelse og som skal registreres sammen. Allerede ved utarbeidelsen av klassifikasjonen avgjøres således i stor utstrekning hva stykkstatistikken kommer til å gi svar på.

Det er forsåvidt teoretisk ingen grenser for hvor langt man kan gå med en inndeling, men vi skal huske på, at for hver ny underdeling vi foretar, vokser antall nummer i klassifikasjonen og dermed arbeidet med statistikken. Over en viss grense tilsløres oversikten over hele systemet og utnyttelsen blir illusorisk.

Likeledes skal inndelingen være lett å arbeide med når den daglige statistikk skal gjennemføres i praksis. Inndelingen skal gjerne følge ensartede linjer ned gjennem oppdelingen og således lettere kunne læres og utnyttes. Det vil være irriterende om man for hver eneste opplysning man vil ha, skulle være nødt til stadig å slå opp i vareklassifikasjonsoversikten for å finne frem. Og det skal legges vekt på at merkningen av vårene ikke blir alt for innviklet å fareta, slik at den krever alt for mye tid og arbeide.

En annen vesentlig ting er at inndelingskriteriene skal være så objektive som mulig. Det må aldri oppstå tvil om hvor en vare skal plaseres. I så tilfelle vil selvsagt en stykkstatistikk miste en del av sin betj dning hvis tvilspørsmålet løses galt.

Ved utformningen av vår klassifikasjon vil jeg bruke en desimalklassifisering, dog ikke allerede ved selve hovedinndelingen. Forretningen er jo inndelt i 5 hovedavdelinger, og jeg vil derfor som utgangspunkt velge å betegne d<^j forsjellige avdelinger med bokslaver, således:

A. Metervarer.

B. Damekonfeksjon.

C. Kjoler.

D. Boligutstyr.

E. Småting.

Dette vil lette oversikten. Jeg skal så gå nærmere inn på oppdelingen
av disse hovedgrupper.

A. Metervarer.

Som den første underdeling av denne hovedavdeling vil jeg foreslå
en deling i

1. Ullstoffer.

2. Bomullstoffer.

3. Silkestoffer.

Dette er nemlig en avgjorende hoveddeling i flere henseende, både
med hensyn til stoffenes anvendelse og med hensyn til kvalitet, sesong
m. m.

/. Ullstoffer: Denne bor deles videre efter anvendelse i to undergrupper

11. Kjolestoffer.

12. Overtoystoffer,

En videre deling av disse er også nødvendig og formålstjenlig, idet det vil være av avgjorende betydning å vite hvordan salget fordeler seg på de forskjellige kvaliteter under disse to grupper. Efter kriteriet kvalitet deles derfor kjolestoffer opp i:

111 ullgeorgette,

112 afghalain,

113 viylla,

og videre deles overtoystoffer opp i:

121 kamgarn,

122 tveed,

123 cheviot,

124 ulster.

Ved disse stoffer kommer enn videre modemoinentet inn.

Det blir spørsmål om hvor mye vekt vi skal leggv på dette her. Jeg vil i denne forbindelse anbefale en videre deling efter monstre og farver, idet moden, når det er tale om metervarer, vil gi seg uttrykk gjennem slike ting. Den videre deling ville jeg da eksempelvis foreta slik, overtøystoffer,

1211 ternet,

1212 stripet,

1213 ensfarvet

Videre vil jeg ikke gå med oppdelingen. Kriteriet pris kunne komme på tale, men jeg vil vente med dette, idet prislaget (jeg tenker her pa å få konstatert kundekretsens økonomiske plan) vil sokes iegistrert under hovedavdelingene for damekonfeksjon og kjoler. I det hele tatt vil jeg for enkelte forhold søke å samarbeide grupperingene under de forskjellige hovedavdelinger, slik at hvis en underdeling i en hovedavdeling gir opplysning av verdi for helhetcn, så soker jeg i storst mulig utstrekning å unngå registrering av det samme i næste hovedavdeling.

3. Bomullstoffer: Den annen hovedstofftype underdeles overensstemmende
med ullstoffer efter anvendelse i to:

21. Utstyrsvarer.

22. Beklædnings varer.

Utstyrsvarene deles så videre igjen efter hva slags stoff det er, satin,
lærred osv. På lignende mate for beklædningsvarer. Af plasshensyn går
jeg ikke nærmere inn på dette.

Jeg holder det dernæst for formålstjenlig å spalte beklædningsvarer videre opp i ensfarvet eller monstret. Disse varer har et preg av modevarer. Derimot er utstyrsvarene hovedsakelig å hetrakte som stapelvarer og efter fagfolks uttalelse ikke nødvendig å dele videre. Og vi skal sette inn på at få systemet så enkelt og overskuelig som mulig. Jeg vil således foretrekke å slutte av her for utslyrsvarenes vedkommende og heller ofre arbeide på grupper hvor utbyttet står mere i forhold til innsatsen.

En prisoppdeling for bomullstoffer lar jeg også være, både av den grunn som nevnt under ullstoffer og på grunn av den mindre betydning som prisen har her. Det er intet vesentlig skille mellem prisene innefor undergruppene. Den ligger rett fast omkring et nivå, og kundene kjøper ikke efter prisen i vesentlig utstrekning.

3. Silkestoffer: Denne hovedgruppe faller naturlig i lo (ccllullsilke
føres ikke):

31 kunstsilke,

32 natursilke.

En videre underdeling, eksempelvis for kunstsilke, faller så efter
kvalitet for taft, vistra, silkesatin o. s. v.

I likhet med hva vi gjorde for beklædningssloffer i bomuld og ullstoffene, ville jeg også her gå inn for en underdeling i monstret eller ensfarvet, idet dette her er av mere betydning enn f. eks. for utstyrsvarene.

En summarisk oversikt over inndelingen av metervarene blir da slik:

A. Metervarcr:

Som fjerde siffer kommer farver og monstrer.

Dette skulle efter min mening væie en hensiktsniessig inndeling og
tilstrekkelig efter forholdene. Vi har fått en ensartet innddingslinje som
hovedsakelig følger disse kriterier:

1 siffer: lunedtype stoff,

2. » : anvendelse,

3. » : kvalitet,

4. » : monstret/farver.

Eksempelvis får nu en stripet l\eed betegnelsen. A 122

B. Damekonfeksjon:

Den første inndeling av denne gruppe vil jeg mene bor foretas efter

varens art. Det er rett mange forskjellige artikler som selges og så vesensforskjellige at interessen i første rekke samler seg om artene, frakker, kostymer, nederdele osv. Hittil har vi klart oss med 10 siffer til underdelingen. Dette vil i dette tilfelle ikke være tilstrekkelig for den første underdeling, idet antall artikler går opp i over 10. Jeg lar derfor den første underdeling bli to-sifret og lar den starte på 10, slik at vi får følgende inndeling til å begynne med:

10 Ulstre,

11 Vinterkaper,

12 Frakker,

13 Lette frakker.

14 kostymer,

15 nederdele,

16 slaks,

17 jans,

18 shorts,

o. s. v.

Den næste inndeling kan diskuteres. Vi vil ha så objektive kriterier som mulig. På den annen side står vi her over for sesong og modeproblemer. Sesongen er i stor utstrekning registrert allerede ved denne første underdeling, mens modeproblemene ikke umiddelbart kan avhjelpes dermed. Dette er også en av de vanskeligste oppgaver for en stykkstatistikk. Modesvingninger som går i stoff, kvalitet, farver kan vi i stor utstrekning klare, derimod vil et forsøk på å registrere lunene, slik som de gir seg utslag i detaljraffinementer ved fasongen, kreve el arbeide som i almindelighet ikke står i et rimelig forhold til utbyltet. Spesielt på dette felt må stykkstatistikken parres med teft, innsikt og erfaring. Jeg vil mene at den næste underdeling foretas efter objektive kriterier og vil holde på stoff/kvalitet, slik at de enkelle varearter deles efter de stoff og kvaliteter som anvendes til de forskjellige og som vil fremgå av inndelingen av metervarene.

Med hensyn til farver og mønstre blir dette registrert under stoffene, og vi får derigjennem en god peiling pa disse og behøver ikke få modefarve o. 1. konstateret en gang til. Derimot vil vi i en videre underdeling bruke priskriterier som gir oss holdepunkter til bedømmelse av kunde - kretsens økonomiske plan. Eksempelvis deles således frakker, eflor at inndelingen efter kvalitet er forelatl, opp i disse prisklasser:

— 150 kr.
150—200 »

200—300 kr
300—400 »
400 — »

Det kan her komme på tale å bruke enten innkjopspris eller detaljpris. Jeg har overfor forutsatt detaljpris, idet det tross alt er publikums mening vi skal lodde, og da vil det være best å bruke den pris som disse skal betale.

I tillegg til denne inndeling efter pris, vil jeg nu anbefale en inndeling efter størrelser, idet det er av avgjorende viktighet å få bragt på det rene, hvilke størrelser vi selger mest av i de forskjellige artikler. Vi får derigjennem konstatert om vår kundekrets karakteriseres mest av store »fruestørrelser« eller om den kanskje omvendt ligger i »backfish«klassen osv. Og vi kan mote efterspørselen med et rasjonelt sortiment. Tar vi nu fortsatt frakker som eksempel, får vi følgende linje i inndeling

12. Frakker:

121 kamgam,

122 tveed,

1211 — 150 kr.

1212 150—200 »

1213 200—300 »

1214 300—400 »

1215 400 — »

12111 størrelse 38

12112 » 40

12113 » 42

O. S. V.

Vi får da også for denne hovedavdeling en ensartet inndelingslinje bygget på ganske objektive kriterier. De lo forste siffer betegner altså varearten, det næsto kvalitet, det næste prisklassen og endelig det siste størrelsen.

C. Kjoler:

Vi er her inne i forretningens spesialavdeling og vil soke å registrere
farver og mønstre i tillegg til hva vi gjorde for damekonfeksjon under
B. Jeg vil foreslå den første inndeling efter stoffets hovedtype, slik:

1. Ullkjoler,

2. Bomullskjoler,

3. Silkekjoler,

efter samme orden som for metervarene. På denne mate får vi et meget godt og objektivt gmnnlag som skiller vesensforskjellige kjoler og deres anvendelse. Vi blir også nødt til å ta delelinjen mellem lange (fotside) og korte kjoler med i betraktning. Likeledes skulle vi inn på farver og mønstre. Jeg mener vi kan få disse to kriterier under et siffer, idet vi gjør det på følgende mate, eksempelvis silkekjoler:

31 korte, mønstrede,

32 » , ensfarvet kolørte, sommerfarver,

33 » , ensfarvet kolørte, vinter farver,

34 » , ensfarvet sorte,

35 lange, mønstrede,

36 * , ensfarvet kolorte, sommerfarver,

37 » , ensfarvet kolørte, vinterfarver,

38 » , ensfarvet sorte.

På samme mate tilpasses denne inndeling ullkjoler og bomullkjoler

Næste siffer vil vi ofre til registrering av pris, på følgende mate:

311 — 75 kr.

312 75—100 »

313 100—150 »

314 150—200 »

315 200— »

Derefter tar vi som siste siffer en inndeling •efter størrelsesgrupper:

3111 nr. 38

3112 > 40

3113 » 42

O. S. V.

På denne mate har vi nu for kjoler fått en inndeling som følger en ganske bestemt linje. Første siffer betegner hovedtype stoff, annet siffer betegner farver, lange eller korte kjoler, tredje siffer betegner pris, og endelig det fjerde siffer størrelser.

D. Boligutstyr:

Denne avdeling får mere preg av en samleavdeling for så vidt som
det er mere vesensforskjellige varer som selges under denne gruppr De
har tross alt fellesbetegnelsen boligutstyr, men de enkelte varers anvendelseer

vendelseerallikevel rett forskjellig. Det er således ikke uten videre tett å få en inddeling hvor de forskjellige siffer dekker samme kriterium.Vi skal imidlertid forsøke å få en viss ensartethet i inndelingen uten at dette går ut over kriterienes verdi for innkjopsdisposisjonene.

Avdelingen inneholder følgende varegrupper som får hvert sitt
»første siffer«:

1. tepper,

2. gardinstoff,

3. møbelstoff,

4. sengeutstyr,

5. dekketøy.

Ad. 1, tepper: Forretningen fører kun maskinvevede tepper. Den
forste underdeling faller naturlig i følgende:

11. stuetepper,

12. korridorløpere.

13. forliggere,

14. divantepper,

15. pledd.

En videre deling mener jeg nodvendig, idet kvaliteten spiller en stor
rolle. Jeg vil derfor g3 videre med nok en inndeling. Eksempelvis for
stuetepper, slik:

111. Axniinster,

112 Wilton,

113. Bouch'\

114. Vendetepper,

for korridorlopere pa samme mate:

121. jule,

122. velour,

og videre tilsvarende for dhantepper, forleggere og pledd

Ad 2, gardinstoff- Jeg Iror det vil vn»re det bcste hor med en gang
å gå over til deling efter stoff kvalitet, slik:

21. Curtain nets,

22. Etamine,

23 Voile

O. S. V.

Denne inndeling skulle være tilstrækkelig. Jeg kommer tilbake til <en
siste inndeling efter pris, efter at jeg har behandlet hele avdelingen
ferdig.

Ad 3, møbelstoff: Jeg går her frem på samme mate som for gardinstof
f. Underdelingen, 2.net siffer, blir her:

31. Fantasistoff,

32. Møbelcreton,

33. Velour,

34. uoppskåret mekka

o. s. v.

Ad 4, sengeutstyr: Den beste mate å dele denne gruppe på blir efter varearten. Det dreier seg her om ferdigsydd sengeutstyr, og vi bliver således ved sammenligning mellem denne gruppe og metervarerne i stand til å se hvordan salget av slike varer fordeler seg mellem ferdig utstyr og stoff i meter. Inndelingen blir slik:

41. dyner,

42. vattepper,

43. hovedputer,

44. dynebetrekk

o. s. v.

Ad 5, dekketøy: Jeg vil her først skille mellem

51. duker,

52. servietter.

Derefter følger en inndeling efter stoff/kvalitet, saledes eksempelvis
for duker

511. bomull,

512. hel-linned,

513. halv-linned

o. s. v.

Som det vil fremgå har vi ikke for hele denne hovedavdeling D klart å holde samme ensartethet med hensyn til hvilke kriterier de enkelte siffer dekker. Det blir gruppene tepper og dekketøy som forstyrrer ensartetheten. Man kunne srlvsagt gi de enkel to hovedgrupper under henholdsvis tepper og dekketøy et eget »førstesiffer« og st> borl fra samlingsbetegnelsene, men jeg vil mene at det ikke blir noon fordel. Gruppebetegnelsene tepper og dekketøy bør holdes. Resultatet blir da at for gardinstof, møbelstoff og sengeutstyr betegner l.ste siffer varegruppen og annet siffer stoff (for sengeutstyr vareart). For tepper og dekketøj betegner l.ste siffer hovedgruppen, næste siffer en inndeling nærmest efter anvendelse og 3.dje siffer kvalitet, stoff.

Som det fremgår har vi vært meget sparsomme med inndeling i

denne avdeling. Jeg har nevnt prisinndeling under omtalen av gardinstoffene,og i betraktning av at vi hittil har en meget enkel inndeling, vil jeg foreslå at vi som siste underdeling tar en prisoppdeling for de forskjellige. Ved en inndeling efter pris får vi nemlig et meget godt mål for den kvalitet og den utførelse som passer våre kunder i disse varer. Denne prisinndeling kan dog diskuteres og behover ikke gjennemføres for alle gruppene. Således vil den kanskje være mindre formålstjenlig for teppenes vedkommende.

E. Småting:

Dette er en rett broket samling av forskjellige varer. Det vil være varer hvor stykkstatistikken hovedsakelig ikke er av tilnærmelsesvis samme betydning som for de hittil behandlede varer. Det dreier seg om varer som:

knapper, pynteknapper, trykknapper o. 1.,
naler, synaler, stoppenaler, sikkerhetsnaler,
trad, sytrad,
gam, stoppegarn, brode~rgarn, strikkegarn,
band, bendler,
elastikk,
sakser, strikkepinner,
lommeterklaeder, halstorklieder,
kraver,
spenner, belter
osv.

For denne gruppe mener jeg det vil fere for langt å foreta noen underdeling på linje med de andre avdelinger. Arbeidet med en registrering av disse varer vil da ikke stå i noe forhold til deres verdi. Vi vil nøjes med et enklere system her, som jeg skal komme tilbake til under næste avsnitt.

3. Innsamlingen av det statistiske materiale.

Efter at vi nu har fastlagt grunnlaget for inndelingen av varesortimentet,
kommer næsie sporsmål om i hvor stor utsirekning registrering
skal foretas og hvordan den skal foregå.

Vi tar for oss del første sporsmål. Vi kan si at formelen: varelager primo -|- innkjop i perioden -r- salg i perioden = varelager ultimo, danner rammen om varebevegelsene, og sporgsmålet om i hvor stor utstrekning registreringen skal forelas, er faktisk sporsmålet om hvor mange av disse størrelser som skal registreres.

1. Vi kan nøye oss med å registrere salget, eller

2. vi kan foreta en løpende registrering av salget i forbindelse med
periodiske lageropptellinger, eller

3. vi kan foreta løpende registrering av kjøp i forbindelse med en
opptelling av begynnelses- og sluttlager og således beregne salget
(Tickler-metoden), eller

4. vi kan registrere kjøp og salg løpende i forbindelse med periodisk
opptelling av lageret til avstemning.

Den siste metode gir oss selvsagt de fleste og beste opplysninger. På
den annen side krever den også mest arbeide. Jeg vil imidlertid gå inn
for å benytte denne metode, idet den vil være best egnet til våre formål.

Vart varesortiment beslar av relativt dyre varer i relativt sterre enheter, og antall stykker blir overkommelig a registrere. Hver salg vil ta en viss tid, vi har et kvalifiscrt personale stort sett, og i tillegg hcrtil kommer at det hittil har vaeret vanlig a utstede salgs&edler ved hvert salg. De problemer som stykkstatistikken i vart tilfelle skal lose, vil kreve en slik registrering. Metodcn gir oss anledning til a konstatere svinn. Den gir oss noyaktig, lependc beskjed om salget. Vi har til en hver tid oversikt over lageret, vi kan se dets storrelse i forhold til salget osv.

Jeg vil derfor anbefale at vi bruker dcmie siste form med full registrering,
og at vi knytter til et supplement med kontroll av varer i ordre.

Dette forslag gjelder imidlertid kun avdelingene A, B, C og D. For avdeling E vil denne registrering bli alt for omstændelig og kreve et arbeide som ikke står i forhold til utbyttet og varenes ver di forøvrig. Jeg vil da for disse varer foreslå at vi istedet går frem efter Ticklermetoden. Vi starter med en opptelling av lageret, innkjøpene registreres, og vi kan så når som helst foreta en optelling av lageret og således beregne salget. Denne lageropptelling kan meget godt forelas på forskjellige tidspunkter for de forskjcllige varer. For nocn kan det være behov for opptelling f. cks. månedlig, for andre kun hver 3.dje månte, hvert halvår osv. På denne mate får vi ikke konstatert svinn, idet et eventuelt svinn vil inngå i kvantum for solgt, men dette er også av mindre betydning for disse varer rent verdimessig selt.

Ved innføringen av disse registreringsformer fomtsetter jeg at det
over hele linjen startes med en nøyaktig opptelling av alle beholdninger.

Efter at vi nu har fastlagt hovedformen for registreringen, skal vi
se på den konkrete fremgangsmåte for innsamlingen av de forskjollige
data for lager, innkjøp, varer i ordre og salget.

Innkjøpet registreres efter innkjøpsfakturaer og regninger. Vareordrer
eller bestillinger til senere levering skal også gå til stykkstatistikken.

Enten nu bestillingen gjøres skriftlig eller muntlig, skal statistikken ha beskjed. Jeg vil anbefale gjennemført en ordning med at det lages egne ordreskjemaer og at det må gjøres til regel at disse utfylles selv om bestillingen gjøres muntlig. Stykkstatistikken må ha kopi av alle ordrer til senere levering, hvis systemet skal virke effektivt.

Tilbake står så registreringen av salget. Det er hittil benyttet salgssedler ved de enkelte salg, og vi vil fortsette med å bruke disse. Men til vart formål kreves nu at de enkelte udstedte salgssedler inneholder ganske bestemte opplj-sninger overensstemmende med vareklassifikasjonen. Vi vil ikke gå ut fra at ekspedientene kan lære seg denne utenat. Heller ikke vil det være nok å legge en klassifikasjonsoversikt ut i forretningen i de forskjellige avdelinger slik at ekspedienten kan »slå efter«. For a være helt sikre på en effektiv og riktig angivelse på salgssedlene, blir det nødvendig på forhånd å merke de forskjellige varer med det riktige klassifikasjonsnummer. (Jeg kommer senere tilbake til hvem som skal forestå dette aibejde).

På de varer som selges i stykker, slik som kjoler, dyner, tepper, osv. sitter det en prislapp på hver med angivelse av pris, størrelse, osv. På denne merkelapp må nu også klassifikasjonsnummeret skrives, slik at ekspedienten automatisk kan fore dette nummer på salgsseddelen.

Jeg vil likeledes anbefale at disse raerkelapper avtas og får gå sammen med salgssedlene, kopiene, til slykkstatistikken. Dette kan synes som en unødvendig foranstaltning, idet man får en dobbelt-opplysning, men jeg vil mene at den kontroll man på denne mate får med at salgsseddelen er riktig ulstedt med det rette klassifikasjonsnummer, spesielt i den første tid efter innføringen av stykkstatistikken, er av stor betydning. Den kan gi et erfaringsmateriale til eventuelle korrigeringer og rettelser (jfr. også siraks nedenfor).

Ser vi nu på metervarer er det selvfølgelig like viktig med opplysning om klassifikasjonsnummeret. Her har vi dog ikke samme anledning til å merke vårene. Stoffet ligger jo i ruller eller lignende og klippes ikke i stykker før kunden har bestemt seg for hvor mange meter han vil ha. Her blir det kun anledning til å forsyne rullen med en merkelapp, hvorfra si ekspedienten henter klassifikasjonsnummeret. Med salgsseddelkopien for slike salg, følger altså ingen merkelapper.

Man kunne lenke seg en annen losning av problemet, ved å la salget av stykk-varene kun registreres gjennem merkelappene, og heller for metervaren bruke salgssedlene som grunnlag for registreringen. Jeg har imidlertid sett bort fra denne losning, både av den grunn som nevnt ovenfor (kontroll- og erfaringsmaterialet) og på grunn av at i flere tilfelle vil en og samme ekspedient ekspedere såvel stykk-varer som

metervarer, f. eks. i avdelingen for boligutstyr. Skulle han så ha to
forskjellige metoder å arbeide med, ville sjangsene for feil være store.

Vi bruker altså salgssedler som det primære registreringsmiddel. Vi
selger varer med en relativt lang ekspedisjonstid, og den tid som medgår
til utfylling av salgsseddelen, står ikke i missforhold hertil.

Med det samme vi er inne på salgssedler, vil jeg foreslå en ordning som vil lette registreringsarbeidet. Det blir hver dag bragt en bunke kopier til stykkstatistikken. Disse kopier bor selvsagt sorteres best mulig før påføring av kartotekkortene begynner. For i noen grad å lette dette arbeide med sorteringen, bør salgssedlene fra de forskjellige hovedavdelinger hurtig kunne adskilles. Til dette formal kunne vi la trykke en farvet bred strek eller lign. tvers over salgsseddelens heading, med forskjellig farve for hver avdeling.

4. Stykkstatistikkens tekniske grunnlag.

Før jeg går videre skal jeg kort omtale den ydre form som stykkstatistikken
i dette tilfelle bør få. Ved opplegget av denne statistikk står
vi overfor disse mulighetene:

1. faste bøker,

2. løsblad,

3. kartotek,

4. maskinregistrering-hullkort.

De forskjellige former har hver sine fordeler og mangler. Ved faste bøker har vi de forskjellige »konti« faste. Man unngår mulighelen for at en konto kommer bort. Pa den annen side blir det vanskelig å holde en fast systematikk, idet noen blader vil bli før utskrevet enn andre. Ved et løsbladsystem unngår vi de ulemper som. faste bøker fører med seg, men jeg vil mene at det blir no« uhåndterlig til vart formål. Derimot vil kartotek være det beste for oss. Vi har dermed übegrensede muligheter for gruppering. Kortene blir lette å arbeide med undor den daglige registrering. Vi kan behandle et kort av gangen. Vi kan få hele systemet meget oversiktelig ved å innrctte kortene med »ryttere« o. 1. Det er selvsagt den mulighel tilstede at kort kan bli borte, men 100 °fo sikkert vil neppe noe system bli i denne forbindelse. Jeg har i dette spesielle tilfelle valgt en vertikalt kartotek, men et plankarlotek vil selvfølgelig også ha sine fordeler. Maskinregistrering vil jeg se bort fra. Det blir for dyrt i dette tilfelle, idet vi ikke kan utnytte kapaciteten i et slikt anlegg.

Vi blir altså stående ved et kartotekkort-system.

5. Kartotekkortene.

Vi har efter den lastsatte vareklassifikasjon 5 hovedavdelinger. I Iver av disse er underdelt efter stort sett ensartede kriterier innenfor den enkelte hovedavdeling. Derimot har det ikke været mulig og heller ikke formålstjenlig at underdele alle hovedavdelinger efter en og samme linje. Dette medforer at det i noen grad heller ikke blir hensiktsmessig å lage kartotekkort som kan være felles for hele varesortimentet. Jeg vil nemlig så vidt mulig søke å registrere flere kriterier på et og samme kort. På den mate vil vi for det første kunne spare et større antall kort, og føringen av kortene blir forbundet med mindre arbeide grannet færre opp- og nedsettinger. For det annet vil vi få en bedre ou'rsikt pa en enklere mate.

Skjemaene er av disse grunner laget slik at avdeling B. og C. (daniekonfeksjon og kjoler) får samme oversiktskort og samme dagligkort. Avdelingene A. og D. får også felles oversiktskort og dagligkort, og dagligkortene vil ytterligere være like for alle disse 4 avdelinger.

Småting har jeg valgt å registrere efter Tickler-metoden, og dette
medfører at det blir hensiktsmessig alene av den grunn å gi denne
avdeling egne kort.

I det følgende går jeg gjennem de skjemaer jeg har utarbeidet. Jeg
starter med skjemaene for Damekonfeksjon (B.) og Kjoler \C.\. jfr.
fig. 1 og 2.

Fig. 1 viser det kort hvorpå den daglige registrering finner sted. Disse kort føres i'or hver prisklasse, m<ed en registrering av samtlige størrelser innenfor prisklassen på samme kort. I kortets heading anfores i overute venstre hjorne varens klassifikasjonsnummer, i dette eksempel B. 12131_—7 (1^—7 fordi alle syv storreisene registreres på samme kort). I headingen er videre markert plass for: Vare, det vil si varens betegnelse (Frakker, kamgarn) og: A\d. (B. Konfeksjon). Likeledes skal prisklassen påfores. Derefter er kortet forst delt i følgende loddrette hovedkolonner: Dato, størrelse 38, 40, 42, osv. Hver av storrelseskolonnene deles videre med en rubrikk til hver varebevegelse som skal registreres: lager, kjøp, salg og i ordre. Ved dette arrangement kan \i klare oss med et antall kort svarende til 1 f7 av det vi ellers skulle ha, hvis vi anvendte et kort for hver endelig klassifikasjon. På den annen side blir kortene hurtigere oppbrukt, men overblikket blir efter min mening helt vesentlig bedre. Kortet fores da slik som antydet på fig. 1.

Varer som er bestillt. men ennu ikke kommet, føres under bestillingsdatoeni rubrikken for varer i ordre. Når nu vårene kommer, blir de ført inn i rubrikken for kjøp, samtidig med at tilsvarende tall i ordrerubrikken»bolles« inn. På denne mate får vi oversikt over hva som

er i ordre utestående (For det som er inngått er det mulig å lese leveringstidenfra

Som det fremgår er kortets overkant skåret, slik at klassifikasjonsnummeret kan leses over kanten, dette er gjort for a lette- registreringsarbeidet i å finne kortet. Likeledes er det meningen at skjemaet trykkes på begge sider av kortet.

Fig. 2 viser oversiktskorlet for samme vare. Dette kort er innrettel slik at det viser summene både for samtlige størrelser og prisklasser for samme vare på et og samme kort. Antall oversiktskort svarer da til antall dagligkort dividert med antall prisgrupper.

Headingen har nu klassifikasjonsnummeret på midten for at det lett kan skille seg ut fra de daglige kort i kartoteket. De lodrette ho\ edkolonner er nu prisklasser, og disse er igjen delt i kolonner for storreisene.

Lengst til venstre innfores vannrett for hver periode, her hver munlc de samlede tall for lager ved periodens bcgynnelse, kjop i perioden, salg i perioden og i ordre ved utgangen av perioden. Disse tall hentos altsu fra de daglige kort.

Dessuten er det summkolonne for totalene lengst til høyre. Slik som
kortet er innrettet, er det beregnet for 1 års bruk. Jog går så over til
skjemaene for metervarer (A.) og boligutstyr (D.), jfr. fig. 3 og 4.

Fig. 3 viser det kort hvorpå den daglige registrering foregår. Det føres på samme mate som de daglige korl for damokon foks jon og kjolei (fig. 1). Deter også innrettet på samme mate. Den eneste forsk jell er at de loddrelte hovedkolonner som på fig. 1 skal brukes til storrclsene. på dette kort anvendes til enten prisklasser eller krileriene monstret, ensfarvet, osv. alt eftersom kortet anvendes til boligutstyr eller moteivarer, jfr. vareklassifikasjonen. Jeg går derfor ikke nærmere inn pa dette.

Fig. 4 viser oversiktskorlene. Prinsippet er også her det samme som for oversiktskortene for damekonfeksjon og kjoler. Dog er det innreltet således at det blir nødvendig med et oversiktskort for hvert dagligkort. Jeg unnlater nemlig av rent praktiske grunner å trekke flere kriterier inn pa samme kort, plasshensyn og ulvidelsesmuligheler med liens\n til antall stoffer og kvaliteter.

Før jeg går over til Tickler-kortcne, skal jeg nevne lagertellingslisler for disse første 4 avdelinger. Dette er lister som skal brukes ved de periodiske avstemninger av lageret til konslatering av eventuelt .svinn m. v. Disse lister innreltes på samme måle som oversiktskorlene, men blir enklere idet hele den loddrette kolonne i venstre side med tekstene: lager, kjøp, salg og ordre, kan erstattes av en almindelig datokolonne,

hvori opptellingsdatoen påføres, idet vi jo bare skal ha tallene for lagerbeholdningene.

Skjemaene for Smatings-avdelingen innrettes noe anderledes. Fig. 5 viser eksempel på de daglige kort for disse varer. Headingen anlegges pa samme mate som for de hittil behandlede kort. Det utstedes et kort for hver vareart, og kortene kan benyttes over et lengere tidsrum, idet vi kan inddele siden i flere kolonnegrupper som hver består av: datorubrikk, rubrikk for ordre (kan muligens spares), rubrikk for kjop, rubrikk for lager og rubrikk for beregnet salg.

Jeg har med et talleksempel vist hvordan registreringen skal foregå.
Eksemplet vises for en vare. hvorav salget skal beregnes hver uke, og
lageroptellingcne er overensstemmende hermed foretatt ukentlig.

Varer i ordre kan (eventuelt) registreres på samme mate som ved
de andre avdelinger.

Lageriellingslistene innreltes som fig. 6 viser og kan således benyttes
for flere enkelte varearter som har fatt fastsatt samme tidslengde mellem
hver opptelling.

Hvrmed skulle det nu være gitt eksempler på de kort som det vil
være nodvendig å lage ved innforingen av systemet.

6. Foringen av statistikken.

Sporsmalet om hvem som skal fore statistikken, om det skal foregå central! eller ikke. blir de næslo problemer. Jeg vil anbefale at den fores centralt. Derved far \i en absolutt noytral behandling, og sikrer en ensartethed og en mrre samlet oversikt. Dessulx?n foretas innkjopet av sjefen alene og ikke av de enkelle forstmenn i de forsk jellige avdelingor.

Hvor sloit personale som skal til, vil va*re avhengig. ikke så mye nv omselningens storrels^e i kroner og ore, som av antall kort som skal fores og av ani.ill ekspedi-.joner (salgssedler^. Antall innkjopsfakturaer. oidrekopier. periodens lengde. spiller også inn, men ikke i samme gi ad som de lo fnrslnevntv faktorer.

Med hensyn til antall kort j-å \i\ dette være folgendiv

ca. 1200 dagligkort og

ca, 500 oversiktskort.

Del er selvfolgelig ikko hermed sagt at alle disse skal fores hver dag
Det er ikke hver dag det selles noe av samtlige varer i forretningen, og
M'songene spiller også inn for en l.ing rekko \arcr.

Au I all ekspedisjoner ligger gjviinemsnittlig pa ca 200 om dagen.

På grunnlag disse støttepunkter vil jeg mene at det beste ville være
å ansette en kontordame, som kun får st3rkkstatistikken som sit arbeidsområde.

Hun skal forestå all føring av kartoteket, de daglige registreringer av salg, innkjøp, ordrer og avstemme resultatene fra de periodiske lagerlister. Opptellingen forutsettes dog foretatt av personalet forovrig. Likeledes får hun arbeidet med oversiktskortene og enkelte andre ting, som jeg kommer til senere vinder omtalen av utnyttelsen av statistikken. Jeg vil mene at hun også skal ha arbeidet med merkningen av vårene. Hele stykkstatistikken føres således helt ua\ hengig av det almindelige

7. Forretningsgangen.

Efter at vi nu har fastsatt vareklassifikasjonen, tatt standpunkt til innsamlingen av det statistiske materiale, bestemt det tekniske grunnlag som et kartotek-system, gitt utkast til de nødvendige kort og foreslått en kontordame til å forestå det daglige arbeide, skal jeg ganske kort skissere opp hvordan hele systemet kommer til å vhke. Del vil si vi skal se på »forretningsgangen« omkring stykkstatistikken.

En skjematisk fremstilling vises i fig. 7.

Vi betrakter en vare hvorfor det utstedes salgssedler. Vi kan starte
med at en vareordre gives av sjefen i utgangspunktet, romertall I.

Ordren går til leverandøren, pil 1. Ordrekopien går til stykkstatistikken
(2) og det bestillte kvantum påføres vedkommende kartotekskort.

De bestillte varer kommer så fra leverandøren sammen med faktura (3a og 3b) og blir klassifisert, merket og priset. En del av vårene går inn på lageret (4) og en del ut i salgslokalet (5). De innkomnp varer noteres efter faktura på vedkommende kartotekskort (G).

Vårene selges så i salgslokalet, og ekspedienten utsteder en salgsseddel hvorpå føres varens klassifikasjonsnummer. En kopi av salgsseddelen (+ merkesedlen) går til stykkstatistikken (7), og det solgte kvantum blir anført på kartotekskortet.

Pil 8 viser en Want-slip som utfylles i salgslokalet av ekspedienlene.
Den går til sjefen. Disse Want-slips vil bli na'rmere omtalt under næste
avsnitt.

Den periodiske avstemning mellem varebeholdning (beholdning på
lager + varer i salgslokalet) og stykkstatisiikkens tail, angives ved (9).
Hertil anvendes de foran omtalte lagerlelHngslisler.

Endelig angir så (10) forbindelsen mellem sjefen og stykkstatistikken,
det vil si rapporter og oversikter, utnyttelsen, slik som det vil bli fremstillet
i næste avsnitt.

8. Utnyttelsen.

Som det nu har fremgått, samles alle opplysninger om salget, kjøp,
bestillinger og lager i kartoteket, og vi har det hele konsentrert her.

Vareklassifikasjonen danner videre rammen om de opplysninger som
vi kan hente fra stykkstatistikken. Slik som denne er foretat, er vi nu
istand til gjennem registreringen a se:

1. hvilke varer som gar, hvilke kvaliteter, hvilke farver, monstre, hvilke storrelser de enkelte varearter bor fores i for a imotekomme var kundekrets. Vi kan ta for oss vedkommende kartotekkort og lese de forskjellige tall direkte av kortet,

2. hvilke priser som passer kundekretsen for de forskjellige varer
og vi kan bcgrense prisutvalget og sette inn pa de riktige prising,

3. hvor mye vi seller av de forskjellige varer, og

4. pa hvilke tidspunkter. Vi blir efterhvert i stand til a lese hvor
de forskjellige sesonger ligger.

På denne mate får vi et sikkert grunnlag for innkjopsdisposisjoneiu". La oss f. eks. ta en selgers besøk. Vi tar for oss de angjeldende varers kartotekkort. Vi avleser hva vi har pu lager, hvordan salget ligger, om vi står foran sesong eller om sesongen Iveilimot er ved u ebbe ul osv.. og vi kan disponere derefter. Hele tiden har vi grunnlag for å holde det mest rentable lager, vi kjøper ikke i blinde, mon kan tilpasse lagerets størrelse til omsetningen.

Vi kan avlese omsctningshastighclen for de forskjellige varer, fa \i\o
hvilke som selges best og hvilke som er tunglselgelige i var forretning.

La meg fremheve at slykkstatistikkens verdi vil slige med den tid den har vært i virksomhet. Det er således klart a1 det vil gå el år for vi får holdepunkter for både vinter og sommersesonger. Men eflerhvert får vi sikrere og sikrere grunnlag fov disposisjoncne gjennem del erfaringsmateriale som statistikken gir. Og dette sammcnligningsgrunnlag den byr oss, skal utnytlcs hest mulig. Det blir adgang til å sammenligne årets salg med f. eks. forrige års salg enlen nu sammenligningen gjelder det totale salg for åix?t eller det gjelder salget i de enkolle måneder osv. Eventuelle differanser skal så sokes analysert og vi kan komme frem til forhold som vi ikke tidligere har va»rl oppmerksom på.

Efter å ha ført stykkstatistikken gjennem lengcre tidsrum, kan vi likeledes få holdepunkter med hensyn til a fastsettc henholdsvis ot maximumslager og et minimumslager for enkelle varer. Disse k\anl.i kan så påføres på vedkommende kartotekskort. Så .snart nu lagoret f. eks. synker under minimumskvantum, kan vedkommende som foi er statistikken gi beskjed og det hele kan således foregå rHt automatisk,

Det skal imidlertid sterkt fremheves at denne ordning ikke kritikkløst bør treffes for alle slags varer. Ordningen kan med hell anvendes ved stapelvarene som ikke er utsatt for vesentlige svingninger i salget. For mere mote og sesongpregede artikler kan den derimod ikke anbefales, idet salget for slike varer svinger eksempelvis fra en farve til en annen. fra en kvalitet til en annen osv. For slike varer skal som nevnt stykkestalistikkenstall brakes på annen mate. Statistikken registrerer hvordan salget svinger, vi kan folge moten på dens vei, se salget kulmineret og begynner a dabbe av osv. og innrette våre innkjopsdisposisjoner derefter.

Jeg \il i tilknytning hertil trekke frem anvendelsen av de såkaldte Want-slips som nevnt i foregående avsnitt. Det hele går ganske enkelt ut på at ckspedientene fyller ut slike sedler i de tilfelle hvor kunden forgjevt's har spurt efter en vare i forretningen. Sedlene legges lett tilgjengelig, og ekspedienten påforer hvilken vare det gjelder, varens art, stoff, farve, storrelse eller lignende. På denne mate kan vi komme pa spor efter varer som vi bor komplettere varesortimentet med. enten det nu dreier seg om gjengse varer, eller nye varetyper, varearter osv. som kommer frem på markedet.

For alle varer har nu også kontroll med hva vi har i ordre. Vi unngar alle tvilsporsmål i forbindelse med bestillingen. Vi har hele tiden oversikt og risikerer ikke å bestille dobbelt, vi vet hva vi har bestillt.

Ved periodiske opptellinger av lageret kan vi videre ved å sammenholde resultatene herfra med stykkstatistikkens tall, konstatere et eventuelt svinn Slike opptellinger kan henlegges til stillere timer eller dager, og således innrettes efter sesonger eller spesielle foranledninger. Jeg vil derfor ikke foreslå en fast periodelengde med hensvn til opptellingene med avstemning for oye, en periodelengde som skulle gjelde for alle varer i forretningen. Men avstemning foretas efter sjefens ordre nåi slike foihold som nevnt ovenfor tilsier det. Det er selvsagt ikke nodvendig å av.stemme alle varebeholdninger med stykkstatistikken på samme tidspunkt.

Konstateres nu svinn ved en eller .mnen vare. in.i de tall for lagerbeholdning
som slykkstatistikken viser, straks rettes slik at stykstati-
Mikken ikke opeivrer med gale og villedende tall.

Nu er del jo så at sjefen hele tiden har adgang til kartoteket og hvilket som helst kort for hvilken som helst vare. nar det skal disponeres.Men pa den annen side er det selvsagt ikke alle varer som kjope.s inn efter selgesbesok. Det er også nodvendig på eget initiativ å bestille varer. Det vil fore for langt hver dag å gå granskende igjennem

kartoteket. Det bør ordnes med et noe mere automatisk virkende opptysningssystem,i
enkelte tilfelle.

Jeg vil derfor for det første foreslå at det etableres faste rapporter månedlig over salg, kjøp, lager og ordrer. Til dette bruk anvendes oversiktskortene, som jeg har forutsatt påført de forskjelligc tall for hver måned, jfr. utkastet til kartotekskortene. Herigjennem får vi den store oversikt.

Dessuten bør det i visse tilfelle etableres specielle rapporteringer. Jeg har allerede vært inne på anvendelsen av de på erfaring fastsatte mav. og min. lager for enkelte varer. Likeledes har jeg omtalt bruken av Want-slips. Ytterligere vil jeg anbefale at det pålegges a gi specielle, mere kortsiktige rapporteringer i enkelte tilfelle, f. eks. ved typiske sesonger, slik at det has sikkerhet for at det disponeres fornuftig og riktig idet minst mulig overlates til tilfeldigheter. Det unngås at ting blir glemt og varer mangler, eller omvendt at lageret er for stori idet sesongen ebber ut osv.

En annen ting som er meget anvendelig i forbindelse med stykkstatistikken, er grafiske fremstillinger. Slike letter oversikten og gir et meie levende inntryk av svingninger og bevegelser i salget. Det er selvfølgelig ikke rimelig å lage en grafisk fremstilling for hver eneste vare, men for enkelte varer er det av betydning. Man kan f. eks. ta for seg enkelte typiske varer, nøkkelvarer, for sesong, mote, forhold mellem salg av ferdigsydde varer og metervarer, eller lignende forhold.

Et par eksempler vil illustrere dette (kurvenes forløp er kun helt
vilkårligt tegnet).

Vi tar for oss en fremstilling av vintersesong, jfr. fig. 8. Eksemplet viser det samlede salg av ulstre, som jo er en typisk sesongvare som kan karakterisere vintersesongen. Av kurven får vi straks et inntrykk av salgets fordeling over året og således hvordan innkjopsdisposisjonene skal legges an. I samme aksesystem kan vi fortsetle incd å inntegne næste års salg osv. og muligens spore tendenser eller forskyvninger, både i salget absolutt sett og om sesongen av en eller annen grunn for.skyves, jevnes mere ut eller lignende.

Et annet eksempel vises i fig. 9 (kurvene fremdeles vilkårlig tegnet).
Eksemplet viser sammenhengen mellem salg av metervarer, ulstorstoff
i de forskjellige mønstre, ternet, stripet, ensfarvet.

Man kan få et tydelig billede av hvilke mønstre som eftersporres mest og hvordan cfterspørselen eventuelt skifter. På eksemplet viser det seg således at salget av stripet stoff, som sikkert var i skuddet forrige år, efterhvert i den nye sesong innhenles av ternede stoffer, mens ensfarvet derimot beholder sin posisjon og er altså en mere trygg salgsvare.

På lignende mate kan man nu på en meget oversiktlig og illustrerende
mate få et meget godt grunnlag for disposisjonene. Og det arbeide
som er forbundet med fortlopende å lage kurvene, er jo minimalt.

Før jeg forlater dette avsnit, vil jeg ikke unnlate å frcmheve at man ikke bare skal godta de tall som stykkstatistikken gir og innrette sine disposisjoner forholdsvis passivt derefter. Nei, man har også anledning til å søke å utnytte disse holdepunkter som grunnlag for et aktivt salgsarbeide rettet mot å endre, forsterke eller uljevne de tendenser som stykkstatistikken gir beskjed om. Og gjennem stykkstalistikkens registrering av salgel, får man et utmerket grunnlag lor a bedømme en eventuell salgsinnsats' effektivitet og rentabilitet.

9. Instruksjonen av personalet.

Som avslutning kan det være på sin plass å fremheve, at det blir av avgjørende betydning for stykkstatistikkens gjennemførelse på en riktig og effektiv mate, at personalet blir salt inn i systemet. Jeg lenker ikke her på at vedkommende som skal føre statistikken f "ir en grundig innføring i teknikken og fremgangsmåten. Det er en selvfølge. Hele salgspersonalet bør instrueres. For det første bør personalet foreholdes systemets innførelse og hensikten med det. På den mult? sikrer vi oss at personalet får den riktige oppfattelse av systemet, og at de ikke ser det som en unødvendig forøkelse av deres arbeide.

For det annet bør hele systemels virkemåte lorklares, slik som det eksempelvis er skissert opp i fig. 7. Personalet får adgang til a setle seg inn i vareklassifikasjonen. Bruken av Want-slips skal instrueres. Utfyllelse av salgssedlene skal inslrueres og innskjerpes, slik at alle blir klar over nødvendigheten av en nøyaktig utfylling av disse, og at de kan gjøre det riktig.

Dette blir jo en absolutt betingelse for al det hele lar seg gjennemføre
med utbytte.