-C yrst Albrecht Stanislaus Radziwill fødtes i Aaret 1595 i Olyka i Lithauen. Efter at have mistet sine Forældre i sin Barndom besøgte han først Jesuiterskolen i Wilna og ned derpaa en højere Undervisning i Udlandet, i Tyskland, Belgien, Holland, England og Italien. Da han for en kort Tid var vendt tilbage til sit Fædreland, begav han sig i Aaret 1613 til Frankrig, hvor han fandt en meget naadig Modtagelse ved Hoffet paa Grund af en særdeles varm Anbefaling fra Sigisirmnd den tredje. Efter fire Aars Fraværelse vendte han tilbage til Polen og forstod i kort Tid at vinde Kongens Yndest i den Grad, at denne i Aaret 1618 betroede ham den høje Stilling som Underkantsier i Storfyrstendømmet Lithauen og fire Aar senere endog ophøjede ham til Storkantsler og Starost i Wilna. Da Prins Wladislaw, den senere Kong Wladislaw den fjerde, foretog en større Rejse til Tyskland, Belgien, Schweitz, Italien og Østrig, ledsagede ogsaa Radziwill ham som Hofmester og vendte tilbage med ham 1625.

---

1) Denne Artikel er tilsendt Bestyrelsen Ira den polske Historiker Professor Dr. Xaver Liske i Lemberg. Da der i den latinske Text, saaledes som den forelaa, fandtes tiere Steder, som forekom Meddeleren uforstaaelige, have et Par af Bestyrelsens Medlemmer stræbt at udfinde, hvad der maatte antages at være den rimelige Læsemaade paa slige Steder. Cand. philol. A. Bruuu har ydet en væsenlig Hjælp hertil. Noterne under Texten ere tilføjede af Bestvrelsen.

I sin hoje Stilling som Lithauens Storkantsler, hvilken han beklædte lige til sin Død, tog han Del i Polens vigtigste Statsanliggender og var indviet i den polske Politiks dybeste Hemmeligheder. Som Elev af Jesuiterne drev han sin Iver for den katholske Tro til dens yderste Konsekvenser og optraadte bestandig som en afgjort Modstander af anderledes Troende. Med ikke ringere Iver hævdede han ogsaa Lithauens Privilegier lige over for Polens Krone og taalte intet Overgreb af den kongelige Magt. Han døde i Aaret 1656 i et for Polen yderst vigtigt og farligt Øjeblik.

I den Tid, han havde tilovers fra Statsforretninger, syslede han ogsaa med literære Arbejder af religiøst og historisk Indhold. Som en Følge af sin Trosiver satte han de første meget højere end de sidste og offentliggjorde derfor en lang Række af saadanne Skrifter, som i Grunden ere aldeles værdiløse. Men sine historiske Arbejder, som ere af særdeles stor Betydning for den polske Historie, efterlod han ved sin Død i Manuskript. En Del af disse er først bleven offentliggjort i dette Aarhundrede. De vigtigste ere hans Memoirer, som begynde med Aaret 1632 og gaa til Aaret 1655. De ere udgivne 1839 i to Bind af Grev Eduard Raczynski, dog ikke i Originalsproget, men i en polsk Omarbejdelse, som en Sønnesøn af Radziwill, Fyrst Hieronymus Radziwill bragte i Stand i det 18de Aarh. Radziwills originale Memoirer vare skrevne i det latinske Sprog, Sønnesønnen har ikke oversat dem ordret, men kun leveret et Uddrag og derved udeladt hele Partier, navnlig næsten to hele Aar imod Slutningen. Vi kunne altsaa sige, at disse Memoirer hidtil ikke ere udgivne.

Det ossolinskiske Instituts Bibliothek i Lemberg ejer
et Foliohaandskrift i to Bind, som indeholder Fyrstens
Memoirer i den oprindelige Text. Desværre har ogsaa

dette Haandskrift talrige Huller og er tilmed skrevet saa skødesløst og meningsløst, at vi tidt trods usigelig Møje ikke kunne faa nogen Mening i Texten. Fyrstens latinske Udtryk ere ievrigt i og for sig aldeles ukorrekte, og hans Periodebygning kun altfor ofte saa dunkel, at vi undertiden vel kun med Vanskelighed vilde kunne forstaa ham, selv om vi havde en med større Forstaaelse afskreven Text for os. Der bliver altsaa intet andet tilovers for os end at forlade os paa Lemberger Haandskriftet, selv om det ogsaa vrimler af Fejl.

Disse Memoirer ere uden Tvivl en af de interessanteste Kilder, som den polske Literatur besidder for denne Tid af sin Historie. De ere affattede i Dagbogsform, og det er ingen Tvivl underkastet, at de ere nedskrevne samtidig med Begivenhederne. De indeholde en utrolig Mængde Efterretninger, Skildringer og Charakteristiker, som ere yderst vigtige for den polske Historie. At Fyrsten ogsaa her optræder som Jesuiternes Discipel, forstaar sig af sig selv.

For Danmarks Historie indeholde de ikke meget. Det lidet, som findes i Haandskriftets tvende Foliobind, bringer jeg paa de følgende Sider i det Haab, at det dog indeholder enkelte værdifulde Ting. Uagtet jeg har gjort mig den største Umage, har det dog ikke været mig muligt at gjengive Texten aldeles korrekt. Den velvillige Læser tilgive mig dette.

1637.

9. Septe mb ris. Rex incolurais rediit (Varsaviam). Eodem die legatus Regis Daniae Todt venerat, pro nuptiis Regiis missus, lntroduxerat eum jussu Regis Marsalcus Magni Ducatus Lithuaniae Radzivilus, frater meus, Varsaviam cum Gosiewio, notario Magni Ducatus Lilhuaniae.

10. Septembris. Admissus-ad audientiam legalus Daniae germanice perorabat, complexione hellaonem fldelissime refereba t¹). Absolulo legationis termino reversus ad hospilium, cui commissarius Arcissevius, notus Regi Daniae illique militaverat. additus. Gedanensis castellanus ad palatiuin regium eum duxerat et reduxeral.

13. Septerabris. Putabatur hora undecima dari inilium coronationis Reginae, sic designatum fuerat Regia voluntate; xh secunda templo inclusi fuimus, mane surapto prandiolo tempestivein arcem conveniraus, statim Daoici legati obstinatio Regi denunciata est. Duo ille prætenderat: primo cum non invitatus die hesterna absentia propria defuerit sponsaliliis, jam ipsius assistentia Regem non indigere: inutilem ergo legalum domum reverti consultius; deinde si prandio Rcgaii adesse voluerit.übinam loci assidere permiltetur; Regem suum Daniæ lcgatoRegio castellano Vendensi Corfflo filium primogenilum obviammisisse, jam Regem designatum. in convivio ante eundem collocasse: aequum, ul reciproca humanitate tractetur illius legalus.Ponlificio declarative affirmarat, se non cessurum. Caesarissoluru, qui erat Casimirus Princeps. Carolo Principi nullatenusconcessurum, ul sessio prior permittatur. Mullis horis missi ad illum eandem referebant cantilenam. nec plurium eral alia opinio. qui beriignitatem Regiam mutuo reddendani Dano cupiebanl: tardarat exilum ad actum coronationis reputatio legati.Rex taedio aflectus ablegal Witepscensem palalinum LithuaniaeRakovium, velit rationibus persuadcre legato eumquti allicere ad comitivam Regiam. Certalum varie, vix composita re in hune niodum: hesternam diem fuisse ceremonialem solum neque assistcntiam nisi voluntariam potuisse aJTerre. De loco convenlum, ut Danus ad lalus Casimiri Principis sedeal, Carolus Infantis sinistram teneat; in ecclesia prohibilus est Princeps Carolusadesse; acquietato legato Dano expectandum, anlequam

---

1) Meningen af dette besynderlige Udtryk maa være: Han saa fuldstændig ud som en Drukkenbolt.

se vesle nuptiali induisset, deposilis ilinerariis caligis; neque
vestis responderat existimationi satis vulgariler comptus. Prima
hora a meridie subirato crine barbae apparuit1).

December mensis. Cum in Prussia alacriter Spiringius,præpositus a Rege, in mari lelonia exigeret Rexque continuumstabilemque progressum expectaret, nihil a Regibus marilimismetuendo, insperate non indicta proeella. Rex Daniae octo navibus missis noctu circa decimam noctis aggressus Spiringianasquatuor ipso absente duas cepit, duae fuga elapsae. Cochius nomine erat duelor navium Danarum; oranes alias naves, quae numerum quadragenarium atligerant, variis mercibusplenas, in porliun liberala solucione telonii inlroduxil Mindam, übi a civilate humaniter tractatus suspicionem re . . peiartae²) Regi et aliis injecil, imo fama propalavit, missos fuisse legalos Gedanenses ad regern Daniae, ejus auxilia persuasoriismuneribus non verbis tantum desiderasse; ipseque Rex Danus nostro Regi idem perseripserat, se lenlalum mille Hungaris sexigaque variegaia equorum ab illis fuisse³). Levitas postea secuta Dani ebrietati juncla mulavit erga Regem nostrumaffectum. Scripserat Regi nostro Cochius ineplas Jiteras, quibus de illata injuria a Spiringio et obloculione Regis sui querebatur, vindicta non illi competebat, Regis delata offensa nostri arbitrio extra poenam non fuisset. Rex nuntio acceplo aequo et Regio tulit animo, vindicta difficilis; hastaæ Poloniae mari inhabiles, classe deslitutum Regnum, sola dissimulalione concoquere assuetum, si inhumanum quid a vicinis principibus affertur: Uli et Rex Angliae barbaro facto Reio legato nostro in conspeclum non admisso redire coegil, repudium Palatini filiae ex sorore neptis Angli volunlatis Regiae ullionem in legatum

---

1) Teiten har crinae, som ikke giver Mening. Overhovedet kan der være Tvivl om Læsemaaden af den hele Sætning; men Meningen er tydelig den, at han \iste sig med et uredt Skjæg.

2) Det synes rimeligt, at her bør læses: «rei pejeratæ = perjurii.

3) «Den danske Konge havde skrevet til vor Konge, at han var bleven fristet af hine ved tusind ungarske Gylden og et broget Sexspand«.

evorauil. Certe mullorum trutinato judicio comprobalum, principes debere maturo consilio deliberalionis effectum examinare,nam praepropera executio vel penitentia facti corrigitur, \e] incursu ipso aliquando cum dirainulione dignitalis Regiae relinqui cogitur. Telonium maritimum ad exactionem perduclum,non tota consentiente Republica nec coacto consilio senatorum,qualis exitus secutus, dolendum et condolendum Regno et Regi benigno; a Regfc Angliae accepta epistola plena punclurisquis sperassel eaulum legalo et benevolum affectum dernonstrandum.Apage Consiliariorum laliuni turbam, qui vel questus proprii gratia vel praesumptionis de Majestate Polonica concepta arrogantia, talia persuadere facile Principi iraponereque non deleto dedecore audenl.

1638.

31. Martii. Iterum reassumptum consiliura lectæque lilerae
Regis Daniae ratione ablatarum navium Regiarum in portu
Gedanensi.

1643.

21. Mari ii. Rex vocato me dixit, se habilurum die sequenti secretum consilium, paucos fore senatores, et hi ingredientur et egredientur per varias porlas el diverso tempore; oporlet, ut ego incognilo aliud agendo sub tempore, uti die dominica, sacri me sistam. Promisi me mandatum Regium expleturum.

22. Martii. Mane varie convenimus et diversis osliis senatores numero tredecim hi: archiepiscopus Gnesnensis. Cracoviensis,Posnaniensis, Premisliensis episcopi, castellanus Cracoviensis,palatini quatuor Vilnensis, Sendomiriensis, Siradiensis, Russiae, duo cancellarii, duo Regni marsalci. Rex enim privalimsentenliam exquisivit om'cialium Magni Ducatus Lithuaniae, et ne aegre ferreul admonuit. Proposilio talis erat: Regem Daniae scripsisse ad Baudusium (qui licet camerarius esset Regisnostri, notus Regi Daniae, cui et in belli servitiis gratiam demeruerit) desiderare. se frui posse colloquio et notitia Regis

Poloniae; tanlum tempus el locura designet literasque securitatis subscriptas Regis et senalorum præcipuorum manu mitlat: quid ergo videretur nobis, Regia Majeslas per cancellarium, ut sentenliasnostras diceremus, optal. Una voce conclusimus rem quidem, ad populum et nobilitatem delatani, fore mirabilibus conceptibus subjectam neque variis interprelationibus carituram el forte posse aliquos commoveri, ut suspic one conventus tantorutnRegum multorum animi non desinant, Suecos siraiilter multa nominaturos, Dantiscanos varia trutinaturos, omnes vicinorumcogitaliones ut suspenso haesilaturas; vcrum non rejiciendaideo affectatio Dfinica, quae et gloriarn Regno parare poterit cum post abductas ignominiose naves Regias quasi deprecaturusculpam, post biennium veniret et quis scit, an non talia consilia ulrinque emergere volebunt(!) , quae i'aciliorem methodum retinendi in oflieio bereditarii hostis Regii repræsentabunt;et sirailia his accidere necesse est, eum utrinque salulariaconsilia ulrique Regno proponentur. Locus ergo delectus Olivense monasterium, mensis Julius. Patentes Jiterae missae a senatu subscriptae, nos etiam omnes præsentes admonebamur, ut Regi assistere velimus in hoc itinere Rulhenico, quod et promisimus et hic infractuose separati sumus, ut ex audientia egredi nostrum quernlibel putarent.

Junius rnensis. Dum apud Generalem morarer, venerunt literae, in quibus de Danico congressu cum Rege noslro dissipalum esse consilium afferebatur el nos liberos esse ab itinere Borussico, Rex admoneri curavit hac de causa, quod Rex Daniae tolo anno classem armaverat, quo aulem collimaret nulli revelatum, jam prorupil eventu versus Hamburgensem civitalem eamque opinato obsedit. Ipse Rex præsens excusatione missa ad Regem nostruni hierne se promissurn impleturum asseruit.

8. Decembris. Princeps Voldemarus. Daniae Regis filius a multo tempore procurante Rege ejus patre tractaverat de conlrahendo matrimonio cum fllia Eudoxia Magni Ducis Moschoviæ;tandem ulrinque conventum, ut pro dote sexcenta millia imperialium et duo ducatus Susdalensis ot Jaroslaviensis assignali.Hic

nali.Hicergo princeps petiit, ut et Danus, quatenus liber transitus per Poloniam et Lithuaniam eidem concederetur; quod facile (pro ainicilia, quae intercedebat cum Rege nostro) obtiuuii.Ergo accinctus itineri, 9. hujus Vilnam pervenit, subministranteRegio sumptu a confinio usque ad limites Moscho\iae,et Caunae in mea absentia tractabatur.

10. Deeembris. Ergo circa undecimam antemeridianam adfuil in aree C.ancellarius Regni officio Marsalci functus usque ad gradnm Regio nomine obviam venit, Rex ipse ad limen camerae, et sinistra data ad locum simul cum Rege porrexit. lum Germanice sat diu el compelenter Regera allocutus. Responsum <*odem idiomate a Rege tulil, postea duo legali successere Rouis Daniae. qui Regetn oratione non longa salularunt, deinde varii discursus stantes omnes per horam ferme detinuerunt. [»oslea eo ordine, quo venerat, ad palalium a Rege assignalum deducentibus eisdeni curribus et commissario Meidelio rediit; pulchrae stalurae et venustae juvenis in verbis linguam Gallicam et Italicam itu callebat, ut vix audiverim melius et suaviori accenlu Gennanum loquentem. Apud Reginam eo die non fuit. cum in leelo iacere ob minus constantem valetudinem cognovisse t¹). Ceremonia privatim secuta et cum principe Carolo, qui ei dextra erssil, eum idem a principe coronato, Regis Daniae prirnogenilo. legato Regis nostro faclnm fuissel, expediebat id ipsum simili reddere humanitate. Qualis aulem hic filius Regis Daniæ luerit brevibus implicare licuit. Rex Daniae senex ferlilitate liliorum bcalus, septuaginta fere lumbis suis progenuerat, ex Regina coronatu tres. mortua illa aliam comilissam duxerat rite desponsatam. At uli Regis-) i'erl, ex qua successio generatur, dextra utrinque jungitur in sacramento matrimonii, übi cxcluditur successio, sinistra copula perficitur; sic huic cum malre Voldeiuari principis faclum. Legitimus ergo filius absquo spe regnai.di, interim unice a patre ob virlules dignas Regio sanguine adamabatur. Filius Regis jam corona insignilus eum oderat, quod videns pater ne ab ejus morte aliquid hic paterelur, procul separare intendit. allribuendo illi certas insulas et provenlus inde provenienles. Origo ergo matrimonii Moscho\ilici lalis fuit, ut polius divelli ab eo maluit, quam a morte sua indignalionis execulioni successori filio Regi relinquere.

]2. Deeembris. Rex cum principe Daniae prope Veskos
venalum ursos abiit, et unus inslrumentis ligneis captus, publicosequenti
exbibilus fuit spectaculo. Ibi principi Carolo

---

1) I den polske Omsættelse staar her 11 December.

2) Kfter den polske Omssettelse skulde her have staaet lilfujet «Coiisuetudo*.

casus accidil; dum ursus a venatoribus hue illuc jaclarctur, discurrens ille obviuni principem praelereundo a lergo pedom equi denlibus slringit, equus sallu nililui" se liberare et calces attollit ; ignarus prineeps miratur ferociam equi, tandem canis insolilus ante urso accedere a latere Regis proripit se el ursum a tergo aggredilur, sicque principem absolvit a beslia, tum et alii accuiTunt et vivum in tumbam inciudunt ligneam.

15. Decembris. Ego mecumque Thesaurarius Mai;ni Ducatus Lithuaniae et Marsalcus Cnriae M.igni Ducalus Lithuaniae coraitalu splendido visitavimns principem Waldemarum, a quo benigne suscepti suraus. Inter confabulationem ego Regis nostri triumphos contra Mosclios obtentos exaggero Gallice et extollo, respondet Waldemarus, causam fuisse vietoriae inordinationem exercilus Moschovitici, quod si ordo debilus accessisset, non eo modo superalus Mosehus abscessisset. Cum in discursum haec verlissemus, lamen mirabamur audaciam juvcnis, qui forte sibi id attribuere praesumpsissel, ul videlicet ordini praefuisset. Reluli hoc Regi, qui risu excipiendo, gloriolam quandam inesse animo ejus, non abs re judicabat. Inlerim Rex tacite nos monuit, ut vellemus liospilem principem circulari honestare convivio et quidem, ut et chorcae el saltus eo praesente fierent.

16. Decembris. Ergo Succamcrarius iMagni Ducatus Lithuaniae eura tractat privatim et servata auctoritatc. adhibitis mensae, qui se inferiores accumberent; diu potatum et jurgiis certatum inter tribunos pedilum Regiorum: Holowczynium et Gyzam. Qui ab altero alapa vertitur dueilo reddere parabat; de Regis consensu agebatur; quo oblenlo cum Gyza reddere colaphum alteri meditalur, Holowczynius pusilla statura at excelsiori animo eum declinal et militari more arma offert, tum Gyza subridere vultu incipit et evocationem duelli pedum velocitate contaminat ae contemptum sui honoris fuga propalat, ad aliquod tempus oculis hominum se subducendo.

17. Decembris. Prineeps Waldemarus et praecipui ex aula senatores offrcialesque a me invilali; gyneceum quoque Reginae et matronae primariae adfuere. Gallico more absoluto prandio hospes saltavit et alii ei comites ad mullam noctem.

18. Dccombris. Idem apud Marsalcum Curiae Magni
IHicatus Lilhuaniae factnm , diuliusque potus pro] on gat us, ncc
choreae in adventu defuere1).

---

1) Efter en Bemærkning af Professor Liske om, hvad der staar i den polske Oversættelse, hør her læses: «nec choreæ licet Veneris die et in adventu (»ved Adventstid«) defnere«.

22. Decembris. Princeps Waldemarus accepla a Regia
aula licenlia. Her versus Mosehoviam esl prosecutus.

1644.

29. April is. Marsalci duo Dani a Volmaro, de quo superiori anno scripsimus, profecli ad nuptias Moschoviam, redierant Varsaviam retuleranlque nihil fore ex nupliis eorurn domini; naru Sueci odorali. Danum cum Moscho his nupliis in paclo iransilurum, impedivere, per legalos missos assercnles Daniam Suecos hoc anno occupaturos, invitantcs Moschos, u( et ipsi Poloniam ingrederentur, Racocium Cracoviam versus excrcilum immissurum ae absolulo Dano Suecos Foloniam Alajorein el Pomeraniam in Prussia ingressuros. Inler celera rel'erebant, quomodo cuslodia Iriplex illis in Moschovia adhibila: 300 ad familiam. 300 ad supelleclilcm el 400 ad Woldemai i principis personam. El de convivio , quo dux magnus principem tractaveral, media in mensa assedisse ducem, a dextris Woldemarum principem, a sinistris filiam Moschi, quadrinfrentos adfuisse dapiferos mensae holiferica vesle indulos (jui clara voce lumullu ita implebanl (ne dicam foetore) salani. ul \ocanl, convivii, qualenus loqui nisi ad aurem non polueranl. Forculo guslalo dux magnus pugno manus, eodem pugno pleno in orbein argenleam principi imposuil, asserendo esse bonuin cibum, illi enini soli non solenl uli orbibus ad meiisam nec eullro. In palinis¹) manu dispensant el dividunt orique imponunl; mirabalur et detestabalur illorum relalione princups palaliam lalem et divis conjugium suum devo\ebat. Isli ergo maisalci petierunl a Regc, ul propere inlernuncium mi tiere I in Mosehoviam, (jui principem e polestale eorum eliberaret ae i»cr Smolenciam iler aecommodarel el redilum securum. Rex me vocato, licel Zembrowski missus Sabbalho sanclo nondum redirel, conclusil, ul alter expediretur, nominalo Ilski, famulo meo; ego ergo misi eum in Moschoviam, ul velociter eo pergeret, Marsalci vero Dani abierunl Danliscum.

---

1) Texteii har «uti orbibus ad mensam nee ultro in patinis munu dispensant». Kettelsen skyldes Arkivsekretser Plesner. Meningen af Stedet er: »Ue ere det eneste Folk, der ikke ved deres Maaltid bruge Tallerkener eller Kniv. Med Haanden laegge de Maden paa Fadene os fordele den, og med Haanden putte de den i Munden-.