Jean Chesneaux: L'Asie orientale aux XIXe et XX^e siècles. »Nouvelle Clio«. Paris, Presses Universitaires de France, 1966. 371 s. 22 F.

Chesneaux behandler det 19. og det 20. århundrets historie for Øst-Asia og Sør-Asia, mens Midtøsten er utelatt. Det er ingen tvil om at boken som helhet er verdifull, men man blir slått av dens uensartethet — dens forskjellige deler synes å henvende seg til vidt forskjellige lesekretser.

Perioden fra ca. år 1800 og fram til 2. verdenskrig blir behandlet meget
summarisk. Forfatteren gir en kort karakteristikk av de gamle tradisjonelle
samfunnsforhold, og gjennomgår deretter noen hovedtrekk i vestmaktenes

imperialistiske fremstøt. Han trekker opp de forskjellige historiske faser i imperialistenesøkonomiske utbytting - av koloniene såvel som av det »halvkoloniale«Kina - og han viser Japans forbløffende succes i sine bestrebelser på å vinne økonomisk og politisk makt på en tid da andre asiatiske nasjoner sank stadig dypere ned i fornedrelsen. De nasjonalistiske og revolusjonære bevegelser i Kina, India og Sørøst-Asia blir likeledes beskrevet kort og skjematisk. En så kort beskrivelse av denne perioden må nødvendigvis utelate en kolossal mengde detaljer og dekke over et veil av motsigelser; men en leser med et middels kunnskapsnivå kan ikke dessto mindre dra nytte av forfatterens mesterskap i kunsten å trekke opp historiske hovedlinjer.

Det kapitlet som behandler perioden etter 2. verdenskrig blir imidlertid i den grad overfladisk at bare meget uinformerte lesere kan ha større nytte av det. Svært mange av de data som her er gitt vil være kjent for en alminnelig avisleser som er gammel nok til å ha fulgt med i dagspressen i løpet av de siste 25 år.

Bokens siste del, som forfatteren selv synes å tillegge størst verdi, henvender seg til forskere. Chesneaux påpeker de mange huller i vår viten om Asias nyere historie - på det økonomiske, det sosiologiske og det politiske felt - og med sin livlige forskerfantasi angir han emner for dusinvis av avhandlinger. Og han nøyer seg ikke med blott og bar emneangivelse — han antyder også problemstillinger for en fremtidig forskning.

Historikere på jakt etter forskningsoppgaver vil gjøre vel i å lese denne seksjonen av boken, men de bør ikke gjøre det i forventning av å finne noen radikal løsning på deres problemer. Det kan være en lang vei å gå mellom en kortfattet fremkastelse av et forskningsprosjekt og til utarbeidelse av en fullstendig forskningsplan - og den veien kan gå gjennom mange sjelekvaler.

Til slutt bør nevnes at boken inneholder en god kronologi, en verdifull
bibliografi, samt en nyttig orientering om arkiver og primærkilder.