Overflateformer og permafrost

Liestøl, Olav: Overflateformer og permafrost. Geografisk Tidsskrift
82: 38. Oslo, 15. oktober, 1982.

SMr/flce/eafMrøs and /?e/v«a//-0.j7.

Olav Liestøl, glaciolog. Norsk Polarinstitutt, P.O. boks 158, 1330
Oslo Lufthavn, Norge.

Energibalansen på en overflate i et permafrostområde bestemmes
av følgende likning

Her er Q varmebalansen, R_K kortbølget stråling, R_L langbølget stråling, F følbar varme, L latent varme (fordunsting, kondensasjon) og P energi tilført med nedbør. De forskjellige parametre her vil ha varierende betydning på forskjellige overflater og klima. Overflatenes karakter betyr meget, og kan forårsake store variasjoner i permafrostens utbredelse.

Som eksempel kan nevnes virkningen av den såkalte Balchs effect som virker der man har en meget åpen struktur i overflaten som f.eks. i en talusavsetning. Her synker kald luft ned mellom blokkene om vinteren, mens den om sommeren ikke ventileres ut på grunn av sin tyngde. Den kortbølgede strålingsenergi omsettes stort sett bare i de oppstikkende øverste blokker, og ventileres lett vekk. Et eksempel på slikt område finnes i Gudbrandsdalen i Norge noen få km syd for Otta i en høgde av 280 m o.h. Årsmiddelet er litt over + 2°C.