Lund, Ragnhild: Etterutdanning i geografi ved norske universiteter.
Geografisk Tidsskrift 83: 12-14. Copenhagen, June l, 1983.

Special (raining in geography at the Universities in Norway.

Ragnhild Lund, stipendiat, Geografisk Institut, Trondheim Universitet,
7000 Trondheim, Norge.

Etterutdanning sees som utdanning i geografi etter endt universitetsstudium. Her vil jeg tå utgangspunkt i situasjonen i Norge for å belyse behovet for etterutdanning. Først vil jeg beskrive de eksisterende etterutdanningstilbudene ved lærerstedene i Oslo, Bergen og Trondheim. Videre vil jeg forsøke å systematisere de eksisterende tilbud. Til slutt vil jeg forsøke å si noe om eventuelle andre målgrupper for etterutdanningstilbud ved universitetene.

Etterutdanning ved universitetene i Norge har begrenset seg til lærere som underviser i ungdomsskole og i den videregående skole. For å si noe om denne målgruppens størrelse, kan nevnes at ca. 35% av alle studenter som tår hovedfag i geografi går inn i læreryrket (mot ca. 50% i Danmark). Men mange som har tatt grunnfag og mellomfag i geografi underviser også i skolen. Videre er det et stort problem i Norge at også personer uten geografi som fag underviser i geografi i skolen. Dette siste er grunnen til at invitasjonen til lærerkurs også har gått til personer som ikke har geografi som fag. Vi ønsker altså at de som ennå ikke har fått den faglige skolering etter hvert erverver seg visse grunnleggende kunnskaper i og om geografi.

Det er også en kjennsgjerning at enkelte læresteder sliter med synkende studenttall. I Bergen gjelder dette også faget geografi. Årsakene til dette synes delvis å ligge i synkende/ mindre årskull, delvis i at andre fag enn geografi har fått undervisningskompetanse i geografi (historie, økonomi, samfunnskunnskap, astronomi m.v.). Vi kan derfor se kurstilbudene i Bergen som et resultat av disse forhold, altså et forsøk på å fange opp andre målgrupper enn studenter for undervisningen.

I Oslo og Bergen er synkende studenttall foreløpig ikke noe problem. I Trondheim er problemet snarere for mange enn for få studenter. Dette må ses som resultat av fagets spesielle undervisning og organisasjon (prioritering av ekskursjoner,den nære sammenhengen mellom natur- og kulturgeografipå alle nivåer i geografiundervisningen innenfor fagfeltene utviklingsgeografi, landskapsgeografi/historisk geografi og levekårsgeografien). Det gode samarbeidet mellominstituttet og skolemyndighetene skyldes vel spesielt instituttetsinteresse for lokalgeografiske problemstillinger.

Når det gjelder etterutdanning for lærere har skolemyndighetenevist stor interesse. Følgelig har finansieringen av aktiviteteneikke vært problematisk til nå. Både TrondheimsogBergensmiljøet har fått midler fra kommune og fylke.

Hva har så blitt gjort, og hva gjøres i dag innenfor feltet
etterutdanning i norske geografimiljøer?

UiO:

1. I 1977 arrangerte geografisk institutt to kurs for lærere. Formålet med kursene var å orientere om nyere forskningstema, teori- og metodeutvikling. Kursene strakte seg over en periode på tre uker.

2. Instituttet har også hatt et visst samarbeid med Pedagogisk
senter ved UiO.

Uiß:

I Bergen har en geograf vært ansvarlig for etterutdanningskurs
av 1-3 dagers varighet.

1. I november 1978 ble det arrangert et kurs i geografisk fagdidaktikk og bruk av lokalgeografi i skolen. Man tok utgangspunkt i prosjektet »Bergen sentrum« som nettop var avsluttet. Instituttet laget også en bokutstilling i tilknytning til seminaret.

2. Mai 1979 arrangerte instituttet også et kurs i lokalgeografi. En la vekt på hvordan en kunne bruke en jordbrukskommune i geografiundervisningen med et tilhørende ekskursjonsopplegg (gårdsbesøk o.l.). Det ble lagt like stor vekt på natur- og kulturgeografi.

3. Høsten 1981 ble det arrangert et nytt kurs i lokalgeografi. Man la vekt på kulturlandskapets utvikling fra jordbruktil bylandskap i perioden 1945-1981 i en skolekrets i Bergen

4. I januar 1982 ble det i forbindelse med Norsk Samfunnsgeografisk Forenings årlige seminar også holdt et kurs i lokalgeografi for lærere. Kurset var et samarbeid mellom geografer fra Trondheim og Bergen.

5. For høsten 1982 planlegges det et kurs i »oljegeografi« på det Vestlandske Lærerstemna. Kurset vil gi en oversikt over »off-shorevirksomhetens« globale omfang, samtidig med at det gis en fersk presentasjon av norsk oljevirksomhet.

UNIT:

I Trondheim har både studenter og ansatte vært delaktige i
arbeidet med etterutdanning.

l. I Trondheim har to dagskurs i geografi fagdidaktikk for lærere blitt arrangert. Bruken av kart og flyfoto ble forklart. Bruken av disse som analyseredskaper og hjelpemidler i undervisningen ble spesielt beskrevet. Et tredje kurs har tatt for seg bruk av lokalgeografi i skolen (for Lektorlagets medlemmer i Sør-Trøndelag). Her ble prosjektet »Fiskevær i Midt-Norge og Nordland« brukt som demonstrasjon. Videre ble foreløpige resultater av prosjektet »Samfunnsplanlegging i undervisningen« behandlet.

2. Et spesielt læremiddelprosjekt - Samfunnsplanlegging i undervisningen - går mot sin avslutning. En vitenskapelig assistent har i samarbeid med Universitetet i Trondheim og skolemyndighetene i en kommune i Nord-Trøndelag arbeidet med dette prosjektet i to år. Tre hefter for skoleformål vil presenteres som prosjektrapporter. Et hefte er beregnet på lærere. Dette vil inneholde mål, midler og metoder i lokalgeografiundervisningen. Det søkes å finne ut hvordan generalplaner kan inngå i dette arbeidet på en slik mate at opplegget går inn i skolens mønsterplan. To hefter vil være arbeidsbøker for elevene i lokalgeografi.

3. Singsåsprosjektet: Instituttet har også utarbeidet en rapport fra en kommune i Sør-Trøndelag basert på mellomfagsstudenters feltarbeid i en uke i 1981. På grunnlag av studentrapporten, fikk en hovedfagsstudent i oppdrag å utarbeide en spesiell utgave for lærere til bruk i lokalgeografiundervisningen. Rapporten har blitt svært godt mottatt, og instituttet har fått henvendelser om å gjøre lignende ting i andre kommuner.

4. Instituttet er også representert i utvalg der skolens interesser i planlegging skal utredes. Siktemålet i dette arbeidet er å finne fram til lokalmiljøer som bør ivaretas med tanke på pedagogisk nytte for skolene.

Erfaringene med de ovennevnte tilbudene viser at det er stor
interesse for etterutdanning for lærere. Tre siktemål for disse
tilbudene synes å være sentrale:

l. Lokal geograf i. Her gis det flere skisser til muligheter for opplegg der man kan nytte lokalt materiale i undervisningen. Sammenbindingen natur-/kulturgeografi på lokalt nivå er sentral. Et siktemål synes å være å finne fram til alternative mater å lære obligatorisk lærebokstoff på. Mulighetene til dette er mange; gjennom ekskursjoner, bruk av kart og flybilder, kommune- og generalplaner, bygdebøker m.v.

2. Fagdidaktikk: Hensikten her er å formidle hvordan man best kan undervise i faget geografi og hvilke hjelpemidler som er tilgjengelige (kart, flyfoto, statistikk, ekskursjoner m.v.).

3. Gi informasjon om nyere geografisk forskning, og spesielt viktige samfunnsendringer. Under dette punktet ligger det muligheter til mange nye ideer, f.eks. under feltet utviklingsgeografi der både spesielle områder og spesielle forskningstema kan behandles. Oljegeografi er et annet eksempel på en ny forskningsinnretning.

Avslutningsvis vil jeg bare si noen ord om de resterende 65% av hovedfagseksaminerte kandidater i Norge; nemlig de som ikke driver med undervisning i dag. Det vil jo være aktuelt å fange opp noen av disse. Her tror jeg det spesielt er en gruppe vi kan og bør rette vår oppmerksomhet mot. Jeg tenker her på personell innenfor statsforvaltningen og planleggere.Innenfor denne gruppen er nok interessen for integrerte-/områdestudierstor. Dette er ofte personer som sitter

relativt isolert og arbeider med spesifikke fagproblem. Samtidiger nok enkelte høyt spesialiserte gjennom sitt arbeid. Noen arbeider kanskje bare med fysisk planlegging og trengervite mer om samfunnsprosesser. Andre arbeider derimot med sosiale problemer, og trenger vite mer om fysiske forhold.

Man kan i en slik sammenheng tenke seg at tema forbundet med planlegging (planer, gjennomføring, justeringer, resultatvurderinger), både i i-land og u-land, vil være aktuelle kurstilbud. Samarbeid med andre fag og institusjoner er også tenkelig. Ved slike kurs og seminarer bør også andre enn geografer delta.