Mitt andre liv -notater fra arbeidet med bildeboken fiarmanns sommer af STI AN HOLE På nettstedet www.secondlife.com finnes en alternativvirkelighet der du kan loggedeg på og bli en annen. Det er et fristed for å utforske og ekspe­rimentere med identitet. Har kan du velge en ny personlighet, utseende og yrkeog reise til eksotiske steder, eller starte opp virksomheten du har drømt om. Et helt nytt liksomsamfunn vokser fram i cyberspace-allerede over 9 millioner innbyggere da jeg sjekket i morges-med egne regler og normer og sin egen logikk. Tilværelsen i Secondlifehar flerelikhetstrekk med livet i den virkelige verdenen, nå vokser også de mørkere sidene av samfunnet paralleltmed at nyeinnbyggere kommer til. Deter velikke an­net åvente enn at vi går med gamlesko inn i framtiden. Heller ikke uventet har det dukket opp en motbevegelse:www.getafirstlife.com, men det er en annen historie. Jeg lever mitt andre liv i bildebøkene.Her skaper jegen verden i verden. Slik at jeg kan leve to liv parallelt. For det virkelige livet mitt aksellererer og nå går alt for fort, jeg henger nesten ikke med i svingene lenger. Det eneste jeg innserer at jobedre jeg hardet, desto mer gruer jeg megtil å dø. Den følelsen blir sterkerefor hver dag. Så vedå jobbe med bildebokfortel­lingene i hodet kan jeg leve etliv til samtidig. Herkan jegta kontrollen og skru tempoet ned. Dessuten er jeg nysgjerrig på samspillet mellom de to „virkelighetene": livet her ute i verden og den fiktive verdenen inni hodet mitt. Hva skjer når jeg flytter erfaringer, episoder og stemninger mellom de to stedene? Sannhet ogløgn er relative størrelser Det er dette litt betente spørsmålet omsamspillet mellom liv ogdiktning som jeg må innom før jeg kansi det jeg har påhjertet om bildeboka. Egent­lig har jegaldri forstatt hvorfor alle skalspørre om forfatterenskriver om seg selv. Men nå blir jeg spurt om det er jeg eller et av barna minesom er Garmann. Selvfølgelig erdet ikke det. Og om det var det, ville det ha noen betydning? Jeg har ikke levd eller skrivd lenge nok til å gi et kontant svar nar spørsmålet dukker opp. I stedet har jeg øvd meg på å trekke pusten dypt og lene meg til forfatteren Oddmund Hagens refleksjoner rundt te­maet. Hanskriver: „Forfatterener to personer, denfaktiske og den fiktive, og det er i samspillet mellom disse to personene at litteraturen oppstår. Dermed vil sannhet ogdiktning gli over i hverandre, ingen kansi hvasom er sant, hvasom er diktning, ikkeen gang forfatteren, for stoffet er hentet fra ulike faser i livet, fra ulike miljø, fra ulike sinnstilstander og kompri­mert i en tekst som danner sitt eget rom der løgn og sannhet er relative størrelser."1 Harald Rosenløw Eeg sier noe av det samme med færre ord: „Jeg har kanskje dårlig hukommelse. Som gjør at jeg kan huske ting ak­kurat som jeg vil."2 A være i „den andre verdenen", den inni hodet, er også en øvelse i å skjerpe sansene-noe som jeg haper å dra nytte av i begge tilværelsene. I arbeidet med bildebøkene forsøker jega treneopp en årvåkenhet for oftere a komme i sanseposisjon. Det er helt nødvendig. Jeg blir sløv av all vel­standen her i utkanten av verden. Dessuten: for å kunne la seg overraske, ma man være i stand til å få øye på det overraskende. For å kunne følge en tanke, ensetning eller et bilde som passerer, ma man være skjerpet, ellers ser man ikke retningen det tar. Det er som to fugler som jager hverandre. Jeg vil være den fuglen som jager bak. For å kunne sveve og for å kunne følge de brå kastene i glideflukten må jeg være så konsentrert og tilstede som et barn som leker. Jeg har alitid misunt den skjønnlitterære forfatteren som helt ustraf­fet kan trekke fra og legge til, overdrive, vrenge, snu opp ned, og blande sannhet og løgn. Defleste menneskergjør det i størreog mindregrad hver dag -særlig politikere når det er valgkamp -men forfatteren bruker det som metode. Forfatteren forsøker å finne nye måter å si gamle ting på, el­ler ase det som alle ser, mensom ingen legger merke til,og minnerdeg på det du vet fra før. Jeg tror det var Dostojevskij som hevdet at „for å gjøre sannheten mer sannsynlig, må man blande inn litt løgn". Det er forunderlig hvordan noe kan framstå i et nytt lys når du snur tin­gene pa hodet. Faren min viste alltiddet samme8 mm filmklippet i barne­bursdagene mine, fra „Tora,Tora,Tora",en krigsfilm om japanernesangrep pa Pearl Harbour.(Fatter ikkehva han tenkte på, filmen hadde18-årsgrense, vi kunne knapt vært halvparten så gamle). Da filmen varslutt, snudde han 72 I BOGVENNEN % Æ 1 é spolene og kjørte filmen baklengs. Det er den historien jeg ser når jeg luk­ker øynene; Flammersom slukner,sjømenn som dukker oppfra vannet og lander trygt pa dekk, torpedoer og bomber som suges inn i fly som rygger tilbake til flyplassen og lander trygt, kamikazepiloter som løsner panne­båndet ogløper baklengs inn i forlegningene. Det er en vakker film. Picassos oksehode Noe kjent kan framstå som nytt hvis du tar det løs fra sine vante omgi­velser. Bare prøv a finne en ny vei til jobben! Jeg tror forfatteren evner å sette sammen ulike elementer -ikke ulikt kreative menneske i andre IL I BOGVENNEN kunstarter -slik at summen blir mer enn de enkelte bestanddelene. Slik at 1+1=3. Kanskje er det formelen for all kreativitet, visualisert i Picassos „oksehode", satt sammen avet sykkelstyre og et -sete. Detteknepet bruker omslagsdesigneren ofte, og det er også noe som bildebokforfatteren og illustratoren vetå jage etter. Sømløse montasjer Illustrasjonene iGarmanns sommerer bygd opp som sømløse,digitale col­lager. Jegstreber etter en tydelig, men „drømmeaktig"virkelighet. Et ut­trykk i nærheten av det jeg ser når jeg lukker øynene. Det tok noen år å finne et egnet verktøy til å gjørejobben.Jeg trorjeg harfunnet det jeg leter etter i bilderedigeringsprogrammet Photoshop. Ansiktet tilGarmann kan bestå avmer enn 30 forskjellige sømløse biter. Fordelenmed dettedigitale verktøyet erat alle elementene ligger i lagsom enkelt kanredigeres, flyttes ogskaleres.Teknikken er tidkrevende, men den gir uendelig stor frihet når bildene komponeres. Der dentradisjonelle illustratoren malereller tegner opp et bildeetter en nøye uttenkt skisse, harjeg ingen plan i det jeg starter. Kanskje bare et spor eller en flik av noe som jeg tror kan brukes til noe. Jeg flytter pa bitene og prøver ut flere varianter før jeg velger den endelig versjonen. Teknikken gjør ogsåat jegenkelt kan teste ut forskjelligefarge­varianter oglyssettinger. Oftehandler det om å fjerneelementer og holde igjen, for det er lett å forelske seg i detaljer. Alle desmå tingene skal ikke virke forstyrrende for hovedtonen i fortellingen. Det er en vanskelig ba­lansegang, forjeg oppleverat barnogså kan ha giedeav detaljer. Arbeidet med illustrasjoneneer imidlertidsvært lystbetont,jeg glemmer meg selv, merker ikkeat timene flyr eller hvasom skjer rundt meg mensjeg jobber. Forhåpentligvis smitter noe av denne destillerte gleden og konsentrasjo­nen over på papiret. Samspillet mellomtekst og illustrasjoner i bildeboka Det finnes ingen oppskrift på hvordan samvirket mellom tekst og bilder bør skje i praksis, men noen mulige veier inn skal jeg allikevel forsøke å sette ord på. For meg foregår arbeidet og samspillet mellom ord ogbilder i bildeboka intuitivt. Jeg leter etter kontraster, motsetninger, retning og rytme. Siden jeg både skriver og illustrerer selv,så er jeg i den heldige po­sisjonen at jeg kan bearbeide og tilpasse tekst og bilder til hverandre. For det er viktig at bildene og teksten tilfører hverandrenoe. Begge delerskal bidra til å drive fortellingen videre. Det oppleves sjeldent som vellykket hvis leserenfornemmer at bildene er lagt på tilslutt iprosessen, som «de­kor» til teksten. Bildeboka fungerer best når illustrasjonene går i dialog BOGVENNEN I 75 med teksten og utvider den. Når man iscenesetter en tekst, kan man også la bildet gå i krig med teksten, utfordre den og danneen kontrast. Jeg har som mål at illustrasjonen bør innføreminst et par nye momen­ter pa hvert oppslagsom ikkeer omtalt i teksten. Men ofte er detfristende å ville si for mye.Det virker overflødig å skrive atGarmann erensom der­som bildene formidler dette. På samme måtesom mye kan leses mellom linjene i teksten, kan illustrasjonene også bære pa sma hemmeligheter og antydninger. Disse fortellingene i fortellingen, de små postkortenetil deg fra meg, må selvsagt ikke skygge for teksten, men uten assosiasjonsska­pende bilder blir bildeboka fattigere. Billedkunstneren Terje Risberg pe­ker på bildetsstyrke når han sier: „Vi drømmer i bilder. Vi minnes i bilder. Det indre billedspråkets emosjonelle energi og gjennomlyste selvklarhet overrasker og forvirrer oss. Det tilhører en annen virkelighet enn det vå­kne intellektets rasjonelle alfabet [...] Billedkunstens språk er beslektet med de indre bildenes språk. Det kan også overraske og forvirre oss. Det er vart eneste middel til å utsi slike tingsom ikke kan utsies på noen an­nen måte."3 Svein Nyhus harogså gjort seg klokerefleksjoner rundtsamspillet mel­lom tekst og bilder i bildeboka: „Ord og bilder er grunnleggende forskjel­lige som kommunikasjonsverktøy. Og de kan aldri uttrykke nøyaktig det samme:Ord formidler tanker og abstrakte begreper, mensbildene er kon­krete og synlige. Det er foreksempel lett å skrive,mamma', menumulig a tegne det samme like entydig og pasamme tid fylt avet uendeliginnhold. Tilsvarende er det hapløst å beskriveen tilfeldigkrusedull pa et papir pre­sist ved hjelp av ord."4 Harmoni En annen erfaren illustrator og bildebokforfatter, RuneJohan Andersson, nevnte en gangat han tenkte paarbeidet med bildeboka somen sang. Det synes jeg er en fin vei inn.Samspillet mellomord og bilderi bildeboka har flere likhetstrekk med a lage sanglåter. 1 gode låter danner melodien og teksten en harmonisk helhet, og det oppleves som om de to delene tilfører hverandre noe vesentlig. Jeg vil tro at for en erfaren låtskriver kommer noen ganger tekstenførst, andre ganger kanet refreng eller et meloditema dukke opp, og at sangskriveren i etterkant tilpasser teksten til melodien. Når alt kommer til alt, handler det jo om å få språket og bildene i fortel­lingen til å „svinge", og sammen danneen harmonisk helhet. Allalderlitteratur Voksne og barnstiller med ulikballast når det kommer tilegne erfaringer 76 I BOGVENNEN som deleser inn i bildeboka. Barn har ikkeså lang livserfaring, men barn jeg kjenner har heller ikke desamme „filtrene"som mangevoksne benyt­ter seg av. Barn er med på leken, på godt og vondt. Mange barn har stor innlevelsesevne, en magisk fantasi oger gjerneåpne, direkteog rett fram i møtet med litteraturen. Det opplevesogså befriendemed barn,at de ikke er reddfor det de ikkeforstår. Det synes opplagt for megat bildeboka bør ginoe til både unge og voks­ne lesere,slik moderne bildebøker ofte gjør. Kanskje er det hva Gro Dahle referer til når hun sier at det går en trapp fra teksten i barneboka opp på loftet. Eller ned i kjelleren. Bildebokas fortrinn er jo nettopp at den ofte leses av barn og voksne sammen. En bildebokkritiker hevdet at hennes BOGVENNEN I 77 KV k.il du dø snart?^ spør Garmann. Tante •) Borghild ser opp på gremcne på cpletreet. •• Ja. det er nok ikke så lenge til.» Hun retter pa kjolen. *Da skal jeg ta på leppestift og pynte meg i penkjolen og reise over himmelen i Karlsvogna til jeg kommer til en stor port.Jeg skal gå gjennom porten og spasere inn i en hage som er like fin som denne, bare enda større!* •Gruer du deg?* Tante Borghild nikker sakte. Hun tar oppen børste fra veska og kjemmer det sølvgrå håret som skinner i sola. «Ja. Garmann, jeggruer meg til å reise fra deg. Men det kan bli spennende med den store hagen.* f * JL JK <& BOGVENNEN | 79 é lakmustest på nye bildebøker var om barna Hennes lo på de samme ste­dene som henne.Jeg haraldri forstatt hvorfor barnaskulle le påde samme stedene som henne. Det finnes ingen fasit på hva som gjør en bildebok god. Det finnes så mange veier inn i en fortelling. Og ut igjen. Pedagogene kan analysere og dissekere hvert ord og bilde i bildeboka, men til syvende og sist handler ikke leserens opplevelse omanalyse oglogikk, like lite som jegtror blom­ster liker botanikk. Til sist handler det om den umiddelbare gleden og opplevelsen der og da, det a leve seg inn i en annen verden. I et kort øye­blikk a møtedet som ligger deri blindsonen i livenevåre. Bildeboka giross muligheten til a la segforføre og reise til et annet sted. I bildeboka finner du ditt Secondlife. For det er det beste med badeå lageog lese bildebøker synes jeg:Du glemmer deg selv og tror du er enannen. sti an hole (/. 1969) er norsk bogdesigner og hilledhogsforfatter. Han er ud­dannet med hovedfag i visuel kommunikation fra Statens Håndverks-og kunst­industriskole i Oslo. For „Garmanns sommer" har han modtagetflere priser,hla. Bologna Ragazzi Award og Nordisk bomebogpris2009. Bogen er udgivet i 12 lande og udkom i Danmark i 2008. Noter 1 Forfatterens notater til Utmarkstrilogien. Udlånt af Samlaget. 2 Fra hjemmesiden til Harald Rosenløw Eeg: wwwi.aschehoug.no/lf/eeg 3 Kronikk i Aftenposten, Billedkunsten blir borte,15. april 2007 4 Artikkel i Håndbok for barnebibliotekarbeid,2003 Litteratur Stian Hole; Garmannssommer. Cappelen Damm, Oslo2006 (på dansk: Garmanns sommer.Branner og Korch, Frederiksberg 2008) Stian Hole:Garmanns gate.Cappelen Damm, Oslo 2008