Mitt andre liv -notater fra arbeidet med bildeboken fiarmanns sommer af STI AN HOLE P� nettstedet www.secondlife.com finnes en alternativvirkelighet der du kan loggedeg p� og bli en annen. Det er et fristed for � utforske og ekspe�rimentere med identitet. Har kan du velge en ny personlighet, utseende og yrkeog reise til eksotiske steder, eller starte opp virksomheten du har dr�mt om. Et helt nytt liksomsamfunn vokser fram i cyberspace-allerede over 9 millioner innbyggere da jeg sjekket i morges-med egne regler og normer og sin egen logikk. Tilv�relsen i Secondlifehar flerelikhetstrekk med livet i den virkelige verdenen, n� vokser ogs� de m�rkere sidene av samfunnet paralleltmed at nyeinnbyggere kommer til. Deter velikke an�net �vente enn at vi g�r med gamlesko inn i framtiden. Heller ikke uventet har det dukket opp en motbevegelse:www.getafirstlife.com, men det er en annen historie. Jeg lever mitt andre liv i bildeb�kene.Her skaper jegen verden i verden. Slik at jeg kan leve to liv parallelt. For det virkelige livet mitt aksellererer og n� g�r alt for fort, jeg henger nesten ikke med i svingene lenger. Det eneste jeg innserer at jobedre jeg hardet, desto mer gruer jeg megtil � d�. Den f�lelsen blir sterkerefor hver dag. S� ved� jobbe med bildebokfortel�lingene i hodet kan jeg leve etliv til samtidig. Herkan jegta kontrollen og skru tempoet ned. Dessuten er jeg nysgjerrig p� samspillet mellom de to �virkelighetene": livet her ute i verden og den fiktive verdenen inni hodet mitt. Hva skjer n�r jeg flytter erfaringer, episoder og stemninger mellom de to stedene? Sannhet ogl�gn er relative st�rrelser Det er dette litt betente sp�rsm�let omsamspillet mellom liv ogdiktning som jeg m� innom f�r jeg kansi det jeg har p�hjertet om bildeboka. Egent�lig har jegaldri forstatt hvorfor alle skalsp�rre om forfatterenskriver om seg selv. Men n� blir jeg spurt om det er jeg eller et av barna minesom er Garmann. Selvf�lgelig erdet ikke det. Og om det var det, ville det ha noen betydning? Jeg har ikke levd eller skrivd lenge nok til � gi et kontant svar nar sp�rsm�let dukker opp. I stedet har jeg �vd meg p� � trekke pusten dypt og lene meg til forfatteren Oddmund Hagens refleksjoner rundt te�maet. Hanskriver: �Forfatterener to personer, denfaktiske og den fiktive, og det er i samspillet mellom disse to personene at litteraturen oppst�r. Dermed vil sannhet ogdiktning gli over i hverandre, ingen kansi hvasom er sant, hvasom er diktning, ikkeen gang forfatteren, for stoffet er hentet fra ulike faser i livet, fra ulike milj�, fra ulike sinnstilstander og kompri�mert i en tekst som danner sitt eget rom der l�gn og sannhet er relative st�rrelser."1 Harald Rosenl�w Eeg sier noe av det samme med f�rre ord: �Jeg har kanskje d�rlig hukommelse. Som gj�r at jeg kan huske ting ak�kurat som jeg vil."2 A v�re i �den andre verdenen", den inni hodet, er ogs� en �velse i � skjerpe sansene-noe som jeg haper � dra nytte av i begge tilv�relsene. I arbeidet med bildeb�kene fors�ker jega treneopp en �rv�kenhet for oftere a komme i sanseposisjon. Det er helt n�dvendig. Jeg blir sl�v av all vel�standen her i utkanten av verden. Dessuten: for � kunne la seg overraske, ma man v�re i stand til � f� �ye p� det overraskende. For � kunne f�lge en tanke, ensetning eller et bilde som passerer, ma man v�re skjerpet, ellers ser man ikke retningen det tar. Det er som to fugler som jager hverandre. Jeg vil v�re den fuglen som jager bak. For � kunne sveve og for � kunne f�lge de br� kastene i glideflukten m� jeg v�re s� konsentrert og tilstede som et barn som leker. Jeg har alitid misunt den skj�nnlitter�re forfatteren som helt ustraf�fet kan trekke fra og legge til, overdrive, vrenge, snu opp ned, og blande sannhet og l�gn. Defleste menneskergj�r det i st�rreog mindregrad hver dag -s�rlig politikere n�r det er valgkamp -men forfatteren bruker det som metode. Forfatteren fors�ker � finne nye m�ter � si gamle ting p�, el�ler ase det som alle ser, mensom ingen legger merke til,og minnerdeg p� det du vet fra f�r. Jeg tror det var Dostojevskij som hevdet at �for � gj�re sannheten mer sannsynlig, m� man blande inn litt l�gn". Det er forunderlig hvordan noe kan framst� i et nytt lys n�r du snur tin�gene pa hodet. Faren min viste alltiddet samme8 mm filmklippet i barne�bursdagene mine, fra �Tora,Tora,Tora",en krigsfilm om japanernesangrep pa Pearl Harbour.(Fatter ikkehva han tenkte p�, filmen hadde18-�rsgrense, vi kunne knapt v�rt halvparten s� gamle). Da filmen varslutt, snudde han 72 I BOGVENNEN % � 1 � spolene og kj�rte filmen baklengs. Det er den historien jeg ser n�r jeg luk�ker �ynene; Flammersom slukner,sj�menn som dukker oppfra vannet og lander trygt pa dekk, torpedoer og bomber som suges inn i fly som rygger tilbake til flyplassen og lander trygt, kamikazepiloter som l�sner panne�b�ndet ogl�per baklengs inn i forlegningene. Det er en vakker film. Picassos oksehode Noe kjent kan framst� som nytt hvis du tar det l�s fra sine vante omgi�velser. Bare pr�v a finne en ny vei til jobben! Jeg tror forfatteren evner � sette sammen ulike elementer -ikke ulikt kreative menneske i andre IL I BOGVENNEN kunstarter -slik at summen blir mer enn de enkelte bestanddelene. Slik at 1+1=3. Kanskje er det formelen for all kreativitet, visualisert i Picassos �oksehode", satt sammen avet sykkelstyre og et -sete. Detteknepet bruker omslagsdesigneren ofte, og det er ogs� noe som bildebokforfatteren og illustratoren vet� jage etter. S�ml�se montasjer Illustrasjonene iGarmanns sommerer bygd opp som s�ml�se,digitale col�lager. Jegstreber etter en tydelig, men �dr�mmeaktig"virkelighet. Et ut�trykk i n�rheten av det jeg ser n�r jeg lukker �ynene. Det tok noen �r � finne et egnet verkt�y til � gj�rejobben.Jeg trorjeg harfunnet det jeg leter etter i bilderedigeringsprogrammet Photoshop. Ansiktet tilGarmann kan best� avmer enn 30 forskjellige s�ml�se biter. Fordelenmed dettedigitale verkt�yet erat alle elementene ligger i lagsom enkelt kanredigeres, flyttes ogskaleres.Teknikken er tidkrevende, men den gir uendelig stor frihet n�r bildene komponeres. Der dentradisjonelle illustratoren malereller tegner opp et bildeetter en n�ye uttenkt skisse, harjeg ingen plan i det jeg starter. Kanskje bare et spor eller en flik av noe som jeg tror kan brukes til noe. Jeg flytter pa bitene og pr�ver ut flere varianter f�r jeg velger den endelig versjonen. Teknikken gj�r ogs�at jegenkelt kan teste ut forskjelligefarge�varianter oglyssettinger. Oftehandler det om � fjerneelementer og holde igjen, for det er lett � forelske seg i detaljer. Alle desm� tingene skal ikke virke forstyrrende for hovedtonen i fortellingen. Det er en vanskelig ba�lansegang, forjeg oppleverat barnogs� kan ha giedeav detaljer. Arbeidet med illustrasjoneneer imidlertidsv�rt lystbetont,jeg glemmer meg selv, merker ikkeat timene flyr eller hvasom skjer rundt meg mensjeg jobber. Forh�pentligvis smitter noe av denne destillerte gleden og konsentrasjo�nen over p� papiret. Samspillet mellomtekst og illustrasjoner i bildeboka Det finnes ingen oppskrift p� hvordan samvirket mellom tekst og bilder b�r skje i praksis, men noen mulige veier inn skal jeg allikevel fors�ke � sette ord p�. For meg foreg�r arbeidet og samspillet mellom ord ogbilder i bildeboka intuitivt. Jeg leter etter kontraster, motsetninger, retning og rytme. Siden jeg b�de skriver og illustrerer selv,s� er jeg i den heldige po�sisjonen at jeg kan bearbeide og tilpasse tekst og bilder til hverandre. For det er viktig at bildene og teksten tilf�rer hverandrenoe. Begge delerskal bidra til � drive fortellingen videre. Det oppleves sjeldent som vellykket hvis leserenfornemmer at bildene er lagt p� tilslutt iprosessen, som �de�kor� til teksten. Bildeboka fungerer best n�r illustrasjonene g�r i dialog BOGVENNEN I 75 med teksten og utvider den. N�r man iscenesetter en tekst, kan man ogs� la bildet g� i krig med teksten, utfordre den og danneen kontrast. Jeg har som m�l at illustrasjonen b�r innf�reminst et par nye momen�ter pa hvert oppslagsom ikkeer omtalt i teksten. Men ofte er detfristende � ville si for mye.Det virker overfl�dig � skrive atGarmann erensom der�som bildene formidler dette. P� samme m�tesom mye kan leses mellom linjene i teksten, kan illustrasjonene ogs� b�re pa sma hemmeligheter og antydninger. Disse fortellingene i fortellingen, de sm� postkortenetil deg fra meg, m� selvsagt ikke skygge for teksten, men uten assosiasjonsska�pende bilder blir bildeboka fattigere. Billedkunstneren Terje Risberg pe�ker p� bildetsstyrke n�r han sier: �Vi dr�mmer i bilder. Vi minnes i bilder. Det indre billedspr�kets emosjonelle energi og gjennomlyste selvklarhet overrasker og forvirrer oss. Det tilh�rer en annen virkelighet enn det v�kne intellektets rasjonelle alfabet [...] Billedkunstens spr�k er beslektet med de indre bildenes spr�k. Det kan ogs� overraske og forvirre oss. Det er vart eneste middel til � utsi slike tingsom ikke kan utsies p� noen an�nen m�te."3 Svein Nyhus harogs� gjort seg klokerefleksjoner rundtsamspillet mel�lom tekst og bilder i bildeboka: �Ord og bilder er grunnleggende forskjel�lige som kommunikasjonsverkt�y. Og de kan aldri uttrykke n�yaktig det samme:Ord formidler tanker og abstrakte begreper, mensbildene er kon�krete og synlige. Det er foreksempel lett � skrive,mamma', menumulig a tegne det samme like entydig og pasamme tid fylt avet uendeliginnhold. Tilsvarende er det hapl�st � beskriveen tilfeldigkrusedull pa et papir pre�sist ved hjelp av ord."4 Harmoni En annen erfaren illustrator og bildebokforfatter, RuneJohan Andersson, nevnte en gangat han tenkte paarbeidet med bildeboka somen sang. Det synes jeg er en fin vei inn.Samspillet mellomord og bilderi bildeboka har flere likhetstrekk med a lage sangl�ter. 1 gode l�ter danner melodien og teksten en harmonisk helhet, og det oppleves som om de to delene tilf�rer hverandre noe vesentlig. Jeg vil tro at for en erfaren l�tskriver kommer noen ganger tekstenf�rst, andre ganger kanet refreng eller et meloditema dukke opp, og at sangskriveren i etterkant tilpasser teksten til melodien. N�r alt kommer til alt, handler det jo om � f� spr�ket og bildene i fortel�lingen til � �svinge", og sammen danneen harmonisk helhet. Allalderlitteratur Voksne og barnstiller med ulikballast n�r det kommer tilegne erfaringer 76 I BOGVENNEN som deleser inn i bildeboka. Barn har ikkes� lang livserfaring, men barn jeg kjenner har heller ikke desamme �filtrene"som mangevoksne benyt�ter seg av. Barn er med p� leken, p� godt og vondt. Mange barn har stor innlevelsesevne, en magisk fantasi oger gjerne�pne, direkteog rett fram i m�tet med litteraturen. Det opplevesogs� befriendemed barn,at de ikke er reddfor det de ikkeforst�r. Det synes opplagt for megat bildeboka b�r ginoe til b�de unge og voks�ne lesere,slik moderne bildeb�ker ofte gj�r. Kanskje er det hva Gro Dahle referer til n�r hun sier at det g�r en trapp fra teksten i barneboka opp p� loftet. Eller ned i kjelleren. Bildebokas fortrinn er jo nettopp at den ofte leses av barn og voksne sammen. En bildebokkritiker hevdet at hennes BOGVENNEN I 77 KV k.il du d� snart?^ sp�r Garmann. Tante �) Borghild ser opp p� gremcne p� cpletreet. �� Ja. det er nok ikke s� lenge til.� Hun retter pa kjolen. *Da skal jeg ta p� leppestift og pynte meg i penkjolen og reise over himmelen i Karlsvogna til jeg kommer til en stor port.Jeg skal g� gjennom porten og spasere inn i en hage som er like fin som denne, bare enda st�rre!* �Gruer du deg?* Tante Borghild nikker sakte. Hun tar oppen b�rste fra veska og kjemmer det s�lvgr� h�ret som skinner i sola. �Ja. Garmann, jeggruer meg til � reise fra deg. Men det kan bli spennende med den store hagen.* f * JL JK <& BOGVENNEN | 79 � lakmustest p� nye bildeb�ker var om barna Hennes lo p� de samme ste�dene som henne.Jeg haraldri forstatt hvorfor barnaskulle le p�de samme stedene som henne. Det finnes ingen fasit p� hva som gj�r en bildebok god. Det finnes s� mange veier inn i en fortelling. Og ut igjen. Pedagogene kan analysere og dissekere hvert ord og bilde i bildeboka, men til syvende og sist handler ikke leserens opplevelse omanalyse oglogikk, like lite som jegtror blom�ster liker botanikk. Til sist handler det om den umiddelbare gleden og opplevelsen der og da, det a leve seg inn i en annen verden. I et kort �ye�blikk a m�tedet som ligger deri blindsonen i livenev�re. Bildeboka giross muligheten til a la segforf�re og reise til et annet sted. I bildeboka finner du ditt Secondlife. For det er det beste med bade� lageog lese bildeb�ker synes jeg:Du glemmer deg selv og tror du er enannen. sti an hole (/. 1969) er norsk bogdesigner og hilledhogsforfatter. Han er ud�dannet med hovedfag i visuel kommunikation fra Statens H�ndverks-og kunst�industriskole i Oslo. For �Garmanns sommer" har han modtagetflere priser,hla. Bologna Ragazzi Award og Nordisk bomebogpris2009. Bogen er udgivet i 12 lande og udkom i Danmark i 2008. Noter 1 Forfatterens notater til Utmarkstrilogien. Udl�nt af Samlaget. 2 Fra hjemmesiden til Harald Rosenl�w Eeg: wwwi.aschehoug.no/lf/eeg 3 Kronikk i Aftenposten, Billedkunsten blir borte,15. april 2007 4 Artikkel i H�ndbok for barnebibliotekarbeid,2003 Litteratur Stian Hole; Garmannssommer. Cappelen Damm, Oslo2006 (p� dansk: Garmanns sommer.Branner og Korch, Frederiksberg 2008) Stian Hole:Garmanns gate.Cappelen Damm, Oslo 2008