Norske bokbestrebelser i 50-6o-årene AV HALVOR DURBAN-HANSEN Man kan knapt si at norsk bokproduksjon ennå i dag har på­fallende solide ben å stå på, estetisk sett; men dette gir på den annen side ingen foranledning til noen summarisk undervurde­ring, slik som utenforstående og uinnvidde iblant og altfor lettvint henfaller til. På visse områder og i gitte tilfelle tør det nok sies at det hos oss forekommer enkelt-prestasjoner som i sine resultater rager klart opp over nordisk gjennomsnittsnivå, Slikt bærer bud om en innlevelse i oppgavene og deres løsning som stadfester og forklarer den norske påstand om at en virke­lig vellykket bok hva ideen angår bør ha én ansvarlig, en hvis tanker skal få lov å dominere. Dette gjelder uansett om det dreier seg om illustrasjons-, kombinasjons-(redaksjons-) eller rent tekstarbeid. En person med meninger og meningers mot må få følge og demonstrere sine intensjoner -og de øvrige kan uten skam og tap av anseelse bøye seg for lederen og støtte opp i bestrebelsene. Demokrati i bokkunst er en illusjon og urealistisk, men samarbeid i dette kompliserte og sårbare produkts fuliførelse er en betingelse. Lang tid er gatt siden kunstneren Gerhard Munthe og hans kolleger og forleggeren JohanMartinStenersen laget den nasjo­nale festutgaven av »Snorre Sturlasons Kongesagaer«. Det skapte en øyeblikks-rus, som nok resulterte bl.a. i stiftelsen av Forening for norsk bokkunst (1900), men ellers ikke på lenge avfødte særlige praktiske foranstaltninger. Bildende kunstnere var stadig privilegerte ved utdeling av illustrasjonsoppgaver, som for øvrig var få og oftest sterkt begrensede; men nesten ingen av dem tenkte pa a søke teknisk viten om reproduksjons­arbeidets krav, og bare meget få verdiget type og typografi en tanke. En hederlig unntagelse var tegneren Albert Jern, som dessverre fikk altfor fa oppgaver i sin virketid, men arbeidet desto mer med sine bøker, som var sterkt personlig løst. Hans eksempel smittet etter hvert over på andre bildende Innlevelse i oppgavene Situasjonen omkring århundreskiftet Forside-plansjen: Treskjæreren Hans Gerhard Sørensen har skåret snitt til en lang rekke høker. Her til Petter Dass' »Nordlands trompet« kunstnere og tegnere, som både gjennom erfaring og av nys­ gjerrighet fant det lønnsomt å samarbeide med produksjons­ leddene; navn som Yngve Andersson, Sverre Pettersen og Trygve M.Davidsen vil muligens være kjent av danske lesere fra tidligere. De ble kanskje ikke fullt så mye anerkjent av samtiden som de hadde fortjent, men deres innsats var vesentlig mer verdifull enn omfanget og kanskje kvaliteten av det de fikk vist. De to sist nevnte fikk for øvrig særlig betydning ved sin virksomhet som tegnelærere ved henholdsvis Statens Hånd­ verks-og Kunstindustriskole og Oslo Lærlingeskole (fra resp. 1937 og 1928), hvor de gjorde et meget fortjenstfullt arbeid. Sverre Pettersens avklarede, enkle og »klassisk« pregete teg­ ninger, vignetter osv. skaffet ham et meget aktet navn.-Tekni­ ske tegnere og avistegnere vil alltid være blant dem som snart lærer seg riktig reproduksjonstegning. Som eksponenter for Tre kjente slike av litt eldre årgang bør nevnes »teknikeren« Arnold illustratorer Thornam,marinemaleren og -tegneren G. Gjerding og vel også den ikke ukjente Olav Gulbransson. De to først nevnte illu­strerte hver en rekke bøker, som viser en påfallende ren og jevn strek. Når det gjelder tegnergeniet Olav Gulbransson lar det seg ikke benekte at denne frodige, men bevisste kunstners tilknytning til bokkunsten -som stort sett innskrenker seg til de berømte årganger av »Trangviksposten« og Elias Kræmmers »Glade borgere« (I-II) -var tynn og løs og grafisk sett van­skelig (stadig skiftning mellom fylt og konturert form). Ingen av de nevnte tre, som de færreste ville nevne på samme gang, var egentlige bokkunstnere; men deres bidrag til illustrasjonens tekniske og grafiske forbedring var uomtvistelig. Oppfattelsen av begrepet bokkunst har helt opp til 1930-Utviklingen i 40-årene vært uklar og skiftende. Ingen vil kunne bestride at 30-årene den altfor lenge var preget av en sterkt ensidig betraktning over det illustrative kunstneriske og utstyrsmessige arbeid. Denne misoppfatning har rådet i Norge som i de øvrige nor­diske land, og er nok ennå ikke på langt nær utryddet. At en vesentlig mer dekkende og korrekt forståelse likevel har inntatt plassen i vår tid, skyldes ikke minst de bestrebelser som fra 1930-årene ga seg utslag dels i institueringen (1933) av en bok­jury som påtok seg å bedømme foregående års bokproduksjon, dels ledet til opprettelsen (1937) av en egen avdeling for Bok og Bind ved Statens Håndverks-og Kunstindustriskole (»Tegne­skolen«) i Oslo, og som endelig munnet ut i grunnleggelsen (1938) av Det Grafiske Selskap i Oslo samt Grafisk Samfunn i Bergen.Et resultat av den intensiverte faglige virksomhet var også overgangen fra delt aftenundervisning til heldagsskole for de grafiske fags disipliner. Det hele bidro til å styrke troen på betydningen av planlegning av bøkene og deres utformning, noe som også bevirket at de større forlag i Norge omtrent samtidig gikk til ansettelse av egne planlegningsfolk (fagfolk) i sine produksjonsavdelinger. Kanskje den vektigste stimulans til høyning av den tekniske og estetiske standard i Norge ble dog det internordiske samarbeid som man innledet med utstil-Det internordiske lingene av de utvalgte bøker, fra 1947 av og fremover. For-samarbeid leggerne begynte å bli ambitiøse, det ble en utfordring for dem å komme med på utstillingene, hvor de hadde full anledning til å se at både Sverige og Danmark hadde et klart høyere gjennomsnittsnivå. Dette var en spore til å prestere noe bedre, og det er avgjort at konkurransen om publisitet i denne form har virket befruktende. Et nærmere studium av de utstillingskataloger som er utgitt Henrik Sørensen har over de norske utvalgte bøker fra etterkrigsårenes begynnelse illustren bl. a. til i dag viser noen ganske interessante trekk, som knapt er helt Raghild Jolsens klare for de andre nordiske land og heller ikke har paralleller »Brukshistorier« jcn« Vaktnw.n mitmW't no&si øt&thA — tit t var iUkc v.jnsWs* » ».-< i«vor grcttun ium var 1 anktlnu^ ,! — mcÅ hvilket det i lu-nt ht-t hftng s^iit-dtws nncmmtn-. f«R« vilde ha uz cn ny tui,'.­di.€Tpp myri«« lUUttkc av v »> ­ tortfl «§ ewia ti tis tu i>y skreppe wg på Avn wwitt-H Wrv jo skrc-ppto t,r -.H< « jj •«« dt-n som et s^ki. borte /> .k-n r,*cr glw; • Jim W«, ,ltnn går Iwlkr {>a KX rt-aft k«rt*f»C'il — og d».*t dem .ftt« fortenor in 11»« ih >•> da får sandeJio »U f^rt ht i)tt »k«lde d«t «« g^pra, Tngi-t, »a bo, tW gammel dot da du aa ~ og k«»j æ« t»,-r>g£ t-« — Ja k '»å tenki, — »a je, — for kan der. Det ene er en forskyvning fra en numerisk overvekt på spesielt påkostede utstyrsbøker i kategoriene billedverker og jubileumsskrifter samt kunstnerisk illustrerte bøker over mot denuillustrerte,skjønnlitterærebok-herunder også billigboken. Denne tendens er neppe tilfeldig,-den synes å være en direkte følge av de for Norge spesielt uttalte ønsker om høyning av standarden i de alminnelige tekstbøker og må ses som en klar demokratiserende retning, I hvilken grad bestrebelsene er lykkes, får foreløpig stå hen; at det nok har vært bedring av standarden, er hevet over tvil. Går man videre i undersøkelsene og har bøkene selv for hånden, vil man også oppdage en annen ting. Det er den uom­tvistelige økning i bruk av billedmateriell -illustrasjon ­generelt sett. På ett område kan man si at billedmateriell er blitt en absolutt nødvendighet, ja en selvfølge. Man kan knapt tenke seg en håndbok eller en skolebok i dag som ikke gjør bruk av illustrasjoner, ofte i stort antall -f.eks. fotografiske gjen­givelser, tekniske tegninger, diagrammer og statistiske frem­stillinger. Vi vet alle hvor vanskelig og til dels intrikat slikt blandet materiell er å hanskes med. Desto gledeligere er det å kunne si at ikke minst den grafiske side av disse problemer nu oftest blir behandlet med stor omhu og kritisk sans, man prøver å tilfredsstille så vel de pedagogiske krav som hensynet til det grafiske samspill,-og lykkes i mange tilfelle. For øvrig kjenner >>Bogvennen«s danske lesere sikkert til at man i Norge på skolebokens område har et godt samarbeid mellom forleggerne og Staten ved Kirke-og undervisningsdepartementet,-det skjer gjeme i en fordragelighetens ånd som har gagnet produk­tet uten å fordyre dette. En styrke hos oss er det imidlertid først og fremst at denne hånd-og skolebokutgivelse er konsen­trert -av økonomiske og produksjonsmessige grunner -om de 4 største forlagene, hvis spesielle avdelinger har dyktige og vel utbygde staber av ansatte.-Studiebøker som i sitt om­fang og av mangel på vitenskapelig leser-bredde og -miljø nødvendigvis må importeres, på originalspråk, faller altså stort sett utenom norsk bokproduksjon. Tiden har i Norge siden siste verdenskrigs opphor vært gunstig for utviklingen av den kunstnerisk illustrerte boken. Forlagene har dels funnet det økonomiske grunnlag til stede for slikt ekstra utstyr, dels har man av forskjellige grunner ment å ville skape arbeider som kunne bli berømmet også gjennom Etterkrigsårene Skolebøker Den kunstnerisk illustrerte bok IS2 » t«; mcg en fnr^ rt tf **t>r !>tr «v«m> txu^et ag lerhatliKtxirs i gode og vwji fC>> Riik cgtxMftr »Ht om ikk med f*ø toui iJrif wjeg>w«epi v»f (*k* ^fang mtd d»r. iRaeli^rt. Da er mei IfcrtLghrtvn tøm pea^r, d fSI ttiuxi. t>en «« ikk«« redd (dl ' ll*a fik hvn ti, Uva-Jc* t< -.crjowf hnxitflvroi. lo« kro*«* {>A» beftfe og ga« Mto «•> <«» h«J<' K>«,^ run.k i.zc dcv •Ucr.id.U. ntrf** g>\t bAf, k*a.tryifkaåe fahr V K M rrvr* HK* o* n»ruc k^-frc Venr.nrt' gr^> Ha*. hry^U-tic •J* rwcE»(«v(Jc MMWA; «W »tod *>; t« Kjwajjw-r jm« krat SK tuJtaaiiLnJarfxif «t pt.itkr xaztr; AVar« >nkiåe, h> t» «»r de« v icivjo r-v -> sin »vncW «; k« i AHwsik a«. .<>• i I­ * f'.. -O* Tojfct luy'J) ttl JT«*«!***, >J>; ''« > f d«* Ari.o.i»' <«:,««. i l« .vij«-«« <•'" V«r «til Gnm® «•» kf.«p r.»>^ • ir «<. I ' v 1 ."I i '54 PER TG iTAMMEK MØTfiS ?ci> vjr 6tx tfittfv « ^ -ia een •ommervn I<»42 fft«r tkrc ir* vi J > tøfl« ti rem tiUnittfp»r« tiJrntxJi* lw«. 11*« (oriiegff tkiøan ef&r rcirimtthvrn <>g (ikkrUkpn'. kr. 1^5 , ««jtn^jc £or 1*41 sv iirfrikuiv bpjvr M«u J«te viUc ikke bpp«^« »p^ ;; rfe snk«( ui aor-oniinveiva, »om b«rjmm*r rtUMiWt pi Sv ukuiiiet t»l 18 yeptemher 190 — mé ttirUt. -fJ « ttl&Ae ar »nofatJ. Slik ((ikk det til »r Ixhltou^, t.tn cg »ilvoijwn mer re* <3«n Iri. *c;>t«jai*r far klokke *fa vJi irA-rjjentr ^*1 OJKff u\ kimpcn. men j&i r.( f>cJri<««Tr *r4tt or i hip vtn i ni j'wjtunappe. iwi«" - Ni \is Jet ;v' ikke 4 iwlt cnJctftfJ* i t;' tottur i Dreyers Forlag i Oslo i 1947 og 1949 sendte ut av Balzac's »Contes drolatiques«, på norsk »Skjemtsomme historier«, illu­strert av arkitektprofessoren Odd Brochmann (nu København), danner lysende eksempler på raffinert utnyttelse av samspillet mellom skrift ogillustrasjon.Brochmanns tegninger har nettopp det »lystne«, undererotiske og nesten liderlige over seg som teksten eksponerer, og det er da rett og slett en genistrek at skriften er den tyske Candida, som foruten å passe perfekt til tegningenes strek og karakter har akkurat den tilsynelatende nøytralitet som later alle muligheter for personlig engagement eller passivitet åpne. Bøker som dette gir en troen på at intuisjon og stilsikkerhet er nødvendige forutsetninger for benevnelsen bokkunst. (Så kan man også tilgi at bøkene her har galfiberretning.) Det er så visst ikke underlig at samme forfatter og kunstner med suveren sikkerhet har kunnet utgi en stor bok om et så kildent tema som »Om stygt og pent«. Norsk bokkunstmiljø bygger på få, men uunnværlige støtter, for ikke å si forgrunnsfigurer. Chrix Dahl er det lysende navn her, en av de meget få som ikke bare kan og vet, men også usvikelig viser veien til bokkunsten. Blant hans tallrike arbeider som nærmer seg fullendthet så langt som overhodet mulig, er kanskje illustrasjonene til »Hjemme i Oslo« (av Odd-Stein Anderssen) og de løse skissene i »Mannen og kjærligheten« Ulf Aas, avistegner, er nokså ny som illustratør. Her i »Under vandring« (Løchen) Odd Brochmann Chrix Dahl Sjelden utstråler skrift og tegning så tydelig den samme ånd, som her i »Skjemtsomme historier« (I) av Balzac, tegnet og formet av Odd Brochmann (avPaul Géraldy). Eminent bokkunst er det også i den gripende boken »Som kvinder er« (av Dikken Zwilgmeyer), hvis rene og kultiverte opplegg fullstendig harmonerer med forfatter­innens fortellinger og Chrix Dahls glimrende tegninger. Norsk bokkunstmiljø ville ha vært et skyggebilde uten Chrix Dahl, kunstneren hvis grafisk lette og artistiske strek har gitt ham ry som vår »danske« mester. Nei, Dahl er nok mer fransk enn dansk i sin karakter, det forteller bl. a. hans formelig nervøst fabulerende illustrasjoner til den fortreffelige »Candide«­utgaven til F. Bruns Bokhandel i Trondheim fra 1946. En kan ikke forundres over at enkelte norske tegnere og bokillustratører legger naturen for elsk og der skildrer det mektige så vel som det milde. (Det siste fins nemlig også i vårt land!) En noe særpreget tolker av naturen og dyrelivet her nord er Omar Andréen, hvis klare og jevne strek og henimot analytiske manér skaper en frapperende virkning, som f.eks. i »Blant bjørn og fjellfolk« (av Signe Bergljot Meyer). Det er kunstnerisk en del likhet mellom Andréen og Ridley Borch­grevink som iblant slår en, dog med den forskjell at den sist nevnte helst ser sine dyr og mennesker løsrevet fra naturen, mensAndréen oftest tegner dem i og som en del av omgivelsene. Men manér og strek kan være påfallende lik hos begge. La det være nevnt at Borchgrevink, som har skrevet og illustrert flere Omar Andréen og Ridley Borch­grevink bøker fra sitt lange Afrika-opphold, også har laget tegninger til den norske utgave av »Liv og glade dager« (av Kaj Munk), en bok som dog grafisk sett er misforstått ved at den helt er trykt i en mellombrun farge. Navnet Fredrik Matheson vil antakelig være godt kjent av Fredrik Matheson mange danske bokelskere. Matheson er med sine omfattende og solide tekniske kunnskaper innen området reproduksjon en dobbelt verdifull og sikker bokkunstner og illustrator, og så mye mer interessant ved at han ganske nylig, i en alder av nærmere 60 år, også åpenbarer seg som en eminent treskjærer. Hans snitt i xylografimanér til »Three Plays by Henrik Ibsen« (laget til Collectors Club, New York) viser en evne til fornyelse som vel de færreste eier. Ellers synes meg hans bidrag av strek­ illustrasjoner til bibliofilutgaven av »Brekkestøbreve og andre epistler« (av Nils Kjær), utgitt av Forening for norsk bokkunst, å være et av hans mest verdifulle bidrag til bokkun­stens toppnivå. Kanskje vel så mye for sin innsats for bokens generelle høy-Thorbjørn Egner ning grafisk og estetisk sett som for sine pussige, enkle, karakte­ristiske tegninger nevnes Thorbjørn Egner, hvis mange, sikre bidrag -særlig til norske bårne-og ungdomsbøker, hvorav han selv har forfattet en hel rekke-stiller ham blant de kjære og Bokkunst? -I dette tilfelle så ubetinget KMiacetø«*. Har D» harf om TanMu«? Vi «r og Wir nortit« og mennotker — »Itlc« Si>#r> peemift^nf oar tsg Orfe«$ter-fyikere ognasiv+er. ja. »Petter Møens piaji — etasjr tfelr« te men bere Jeg vot inarf ingen bot fer ve enn K«fe. Men — »jeg nojef : min barmi. 4 b« tilGud Hi«lp meg.Hfetp meg. Del fér dagbok« har nemlig Det er t^erre enn Hitiert Srotsraum. 0«f »fride mot ufornuften« $<5 megef d«t vil. 0« Ire« velc+en h^e^Sre« »e »Her hor«, Zutritf more'ik« og fystska plager her er virkelig sin egen, ganske verbofen fur G«*fapo! i! funge a b»re.Her er Uieg megef koldt.Jeg fryser. Jeg h«r for^te met tros« snild hjelp spesielle historie fr« de fangene som bringer mat. T<*o om hentifcten er o knekk« meg l»ngsomt. Hva MANDAG DEN 2T. WEfcRUAB _J8« DAG PA M 19 har de gjorf med Rygh? Hen er tyk, sa don Jeg »r »o»rlig uroligog engtfelig om mor gale p<5 V.T. Feber — i»ch*at — vondtiryg­ genen. De* or vel de (/thvilf«1,'vskrefrer som gen, Jeg her min mistonko. Skumle ttng rtegerer på denlatente forestilling cm f^r« foregor her bak en ti<$ynol«*ende ckorrekt« for liv og lemmer. Donnerwetter v«*-K«r fasede. Jeg tror dem ittend tilo ta livet av dag. Han ptistef enr«yksky fra tininadde i en monn ved å terge for et han blir tyk av ensiktet på meg og gikk. Hen vet af jag ro-& tmosuHe halvfryso og ved mfthendling kør og et jeg har rofca'orbud. Dot er nok av undor forhoren« og det daglige prett ev iUke ijrWr Ur. Mitt kjennikep angtt og sjikane. Dom får en ikko — det m4tt« de v bsfee noe av det tom jeg «Jl«r endr« met-kan du grete dette? Ja jeg kan — med standere har skrevet om dem. De mithand-Guds hjetp v i i }og hold«ut. \«t ve^geieje og u^kyidtge. D«brulcor a f I* •id vold. De fornærme-vlija og hen- TIRSDAG D£N 22. FfcBR. • f ***' fof 6,°r*-^ttemmer. G{en-19. DAG PÅ M 19 g»efdelte/ Nol — det har ingen Antikt. VT mé Ikke Wi tf'k selv —. tfumme *Q umorai-Torr« lopper — uroTig hjerte og tenker n, tfumme umora!­ tom flakter som tkadeskutt fwgl — det er •>'*' h"ix) iL Nog .»9 tkri­ d.t n, til me9 E|; *(., Uirr.iH.t mofgenfenomonene. Ved tenken pé hv« M 03 f^rspin iHe tom kan tkje p6 VT ken et folsomt mon­ aktede navn innen området. »Onkel« Thorbjørn har etter­hånden gått mer over på det pedagogiske og litterære felt, men kan vel neppe helt fri seg fra sin kjærlighet til boken og dens utstyr, hvor han har gjort en stor og varig innsats.-Når jeg samtidig omtaler Reidar Johan Berle og Unni-Lise Jonsmoen, så er det fordi også deres vesentligste produksjon faller innen barnebøkene. De har begge tegnet en del i svart/hvitt -hver i sin sterkt avvikende strek og manér, -men begges lyst til bruk av farger i boken er langt mer enn en idé,det er deres desiderte kjærlighet og pasjon, som fort nok røper fremragende evner, sikkerhet og raffinement i behandling av kolørene. Som Danmark har hatt og ennå har sin Povl Christensen, så Hans Gerhard har Norge sin Hans Gerhard Sørensen. Det gagner lite eller Sørensen intet å prøve å sammenliknc disse størrelser på treskjæringens område, begge er utvilsomt eminente kunstnere med stiklen og kniven så vel som med xylografi-verktøyet, og begge tolker de en billedverden av usedvanlig rikdom og dramatikk. Én ting synes klar: Nordmannen har større registerog han arbeider mer med detaljene, dansken ser det enkle og det »simple« i denne krevende kunsten. Det er ikke for mye sagt at Nor- DYRENE I AFRIKA I>;xt cr « bta dyreviw du nå får hwct om dyrtnc i Afrika og alt do bar 4 £«arc, Ojajaja ohaha, o>aja;a ohAha, on> dymv,' i Ainka og alt de har « gjwr. Ilcyi uppj træTTæ vokser koJcasnøttcr og bananer, og der bor mange fomtrwfnc og fine bavianer, Oja}a)a ohaha, ojajaja ohaha. der bor maogc førnemme og hoc bsviancr. Og ungen« biir vogtet in palmt'hcngckwyc, og hamepika er cn $fcravlcp«pegøyc. Ojajaja ohaho, owjaja oha^ia, bamiepUa er en ganunel skravlepape^eye Thorbjørn Egner er en god bokkunstner og formgiver V' A if-i IS8 Audun Hetlands tegninger i Haakon Svensson's »Fransk vin« den bare med disse to kunstnere har en elite som hever Danmark/Norge opp i internasjonalt toppnivå. Jeg regner snittene og typografien i »Troll« (av Jonas Lie) som noe av det ypperste norske. Så kan vi altså dessuten giede oss over tre­skjærere her som Fredrik Matheson, Knut Rumohr, Håkon Stenstadvold og Ørnulf Ranheimsæter, som alle har ytet det helt fremragende, uten grafisk å falle ut av rammen. Mange, også nordmenn, ville sette et stort sporsmålstegn Kaare Espolm ved navnet Kaare Espolin Johnson og bokkunsten. Mannen er Johnson en jette, en Lofot-rise i svart og hvitt, ja nærmest et grafisk­teknisk mareritt, men av de store. Hans innsats i boken, tung og mektig som Atlanterhavets dønninger, trolsk og fortettet som gråberg og reinlav, skeier så avgjort ut; den er umulig-og dog ikke til å komme utenom, fordi han i en kunstnerisk eksplosjon og et teknisk sammensurium fra kuli-og fettstift til tusjpenn, pensel og olje lager sin egenartede kunst, på­trengende, fengslende, uregjerlig, dynamisk og dypt tung­sindig. Et sjokk — og en fryd. Se bare på boken »Ringelihorn« (av Regine Normann). Han er av vanvare sluppet inn i bøkene, -det står til ham om han finner seg til rette der. Utenom ham kommer vi ikke. Jeg har gjemt på et navn til -et av de yngste skudd på bok­ Erik Arteli er en friedrich dreven omslags­tegner. Skrift og Du^E-hlMAtr tegnemanér passer godt til bok og til hverandre /^CHE-Houq kunststammen. Tore Bernitz Pedersen, en komet hvis bane vi håper skal bli lang og lysende. Tegner av verdensformat, med en både sitrende følsom og samtidig elegant, sikker strek; kunstnerisk litt beslektet med ChrixDahl,foreløpig uten dennes bokkunstneriske erfaring (Chrix Dahl er 62 år gammel, Bernitz Pedersen ca. 25), men med store iboende muligheter. I boken »Henrik Ibsen og La bella Italia« (av Einar Østvedt) er hans blyantstegninger, gjengitt i offset og trykt i brunt riktig­nok, den vakreste, fineste dekor. Bernitz Pedersens evner som kunstnerisk satiriker er iøynefallende og oppløftende, humor er verdifull også i kunsten. Sett i forhold til totalantall boktitler pr. år utgis forbausende få barnebøker i Norge. En kan heller ikke si at de som sendes ut er påfallende forseggjorte. Ofte benyttes ved oversettelser også originalutgavens illustrasjoner, altså fremstilt av uten­landske kunstnere. Leilighetsvis blir dog norske eventyrbøker pent og festlig utstyrt og er med på å opprettholde ryktet om Tore Bernitz Pedersen Barnebøker at Skandinavia har høy barnebok-standard. Teoretisk sett skulle slike oppgaver kanskje nettopp friste norske tegnere og kunst­nere, det blir gjeme temmelig frie hender og synes for mange å være en morsom avveksling fra mer bundne oppdrag. Blant bedre etterkrigs-barnebøker fra vårt land faller det naturlig å nevne noen enkelte, f, eks. »Eventyret om Vesle Tutak« (av Hanna Wiig), med enkle tusjtegninger (tilsatt rødt og blått) av Svein Johan Skouge, videre dikteren Jan-Magnus Bruheims barnerim-utgaver illustrert med fargetegninger av Reidar Johan Berle, og endelig noen friske fargelagte bøker, »Det hende i Taremareby« (av Ingebrigt Davik), og »Singeling for rare ting« (av Ola Jonsmoen), begge festlig dekorert av Unni­ Lære-og studiebøker Lise Jonsmoen. Det må også nevnes at Paul Renée Gauguin anses som primære laget en kunstnerisk godbit ut av »Så rart-« (av Inger Hagerup). oppgaver for en til­fredsstillende peda-Norsk bokproduksjon har mange problemer. De ligger gogisk og logisk løs­imidlertid snarere på det faglige, tekniske og materielle plan ning. Her er viktige forbindelser (kret­ enn på det kunstneriske. Det er ikke alltid så lett å få den skrift ser) i elementær man ønsker og i ønsket størrelse. Settere og ombrekkere er elektrisitetslære ofte mangelfulle, som en selv kan være det. Svært mange bok­ (fysikk) fremhevet trykkerier og forlag blander fremdeles sammen symmetri og i rødt Pil. <*tåkXtasMit hfoio r>! i Wrøt* , »kutafcm l-duk:*™ 'tig fJM hir r((<. (kkt tuuef ftr&kjerot av (-•WBclkr; hfeik, prtftotfrn f „ jwrUtjerx-n i « rtti sctfennh. jtfft UfeotaK ligger ' •ptwuf, t>imi*xen tenéfi eii lifcs uias mir (rjofi puitcreutk CH ^ , «n WKU* gxtitu n ««> <1 ti)« o•«») i n-. En monsterverdig tittelside, laget av Ørnulf S U L L A M L U L L Ranheimsæter S U LLAR OG SONGAR FOR SM\ OG STORE BORN VED INGE KROKANN av ørnulf ihe1msæter asymmetri. En om enn aldri så moderne trykkpresse er dog en mekanisk-teknisk sak, det skal en interessert og dyktig trykker bak. Han fins kanskje ikke der og da. Norsk trykkpapir har fått mye og hard kritikk fra norske trykkerier, og en god del av kritikken lar seg ikke tilbakevise. Klisjéanstaltene har sine problemer og. De kan være av materiell-kjemisk og utstyrs­messig art, eller det kan ligge hos folkene. Hva trykkeriene ofte mener er at klisjeene eller platene burde være bedre.-Bok­binderiene går så visst heller ikke fri, og skulle man sammen­holde norsk arbeid her med svensk og dansk partibinderiarbeid, synes det norske å komme sørgelig til kort. Hva er grunnen, mestrene, materialene eller fagarbeiderne? Vi vet ikke, vi bare ser hvordan resultatene blir; og ofte er det grunn til å klage. Like fullt befinner norsk bokproduksjon teknisk og estetisk seg på fremmarsj. Og dens bedre produkter ville giede mang en dansk samler og leser, kanskje ikke minst fordi man i den norske nutidsboken klarere enn hva tilfellet er i dansk »bog­arbejde« og i svensk »bokkonst« fornemmer ikke så lite av folkekarakteren og folkelynnet. Den norske bokproduksjons problemer lillit til fremtiden