Halvhundre års danske bokomslag 
1870-1920 

Av Alf C. Melhus 

„Årets boghøst! -Et broget virvar af farvestrålende omslag hvirvler forbi ens blik blot ved tanken. Omslag, der virkede og huskes, fordi den typografiske opstillings stilfulde purisme skabte en ren skønhed; omslag, der prangede med altfor forførende teg­ninger og altfor forførende situationer; omslag, der spændte læ­serens nysgjerrighed og bogappetit, og omslag, der på forhånd vakte afsky og lede. Hvordan dog få dette brogede virvar til at danne et mønster?" Dette utbrudd av en dansk bokanmelder ved nyttårstid i år dekker nok den følelsen de fleste ville få, om de ble stilt overfor sitt lands samlede omslagsproduksjon i løpet av året 1954-Hvis alle disse omslagene virkelig gir et noenlunde riktig uttrykk for innholdet og stemningen i de bøker de skal fortelle om og rekla­mere for, da er det sandelig ingen lett oppgave å gi en generell karakteristikk av årets litteratur, eller finne fram til mønstret i det brogede virvar! Litt anneriedes stilte det seg for det bokkjøpende og lesende publikum for hundre -ja for ikke mer enn halvhundre år siden. De utstyrsmessige virkemidler var dengang ikke så iøynefallende og kraftige, de fanget ikke oppmerksomheten så sterkt på be­kostning av ordene bak omslagene og av navnene på forfatterne, ordenes skapere. Det var ikke engang vanlig at bøkerne over­hodet var forsynt med illustrerte eller kunstnerisk tegnede om­slag. En nøktern typografisk oppsetning av forfatternavn, titel og 
Æ K, AF.'IKOm&UAKGE 
i. Nie/s Anker Lund {1840-1922) : 2. Lorenz Frølicb (1820-1908) : 
H.F. Yirvald.Svenskerne paa Kronborg. 1 Sy Th. Lange. De lyse Nætter. /<?//. 
forlag ble regnet som det vesentlige og nødvendige, og denne oppfatning holdt seg igrunnen helt ned til vår tid. Imidlertid dukket det etterhånden opp tilløp til noe annet -noe som kunne fremheve bokens karakter og fortelle billedmessig litt om den, altså la synet virke som kjøpefaktor ved siden av den litte­rære eller faglige interessen for boken. 
De illustrerte omslag har, såvidt jeg kan skjønne, oppstått på to veier. Dels har de utviklet seg av titelbilledet, som ofte ble gjen­tatt -og da gjerne på litt tykkere eller farvet papir -som omslag på de heftede eksemplarer. Dels, og vel særlig i de engelsktalende land, oppstod det etterhvert en billedmessig utsmykning av de løse vareomslag (dust covers, book jackets), som beskyttet de innbundne bøker. Her i Norden finner vi nå begge disse t3^per, i omslagenes eldste tid dog mest den første av dem, og det ville sikkert være verdt en undersøkelse å finne ut, når og fra hvilken 
KRISTOFERJANSON. 
Ho/ger Drachmann (1846-1908) : 4-Knud Gamborg (1828-1900) : 
H. Drachmann. I Storm og Stille. i8yj. Kristofer Janson.Vore Bedsteforældre. 1882. 
påvirkning de forskjellige former dukker opp i de enkelte land, når det gjelder dette nye ledd i høkernes utsmykning. 
I det danske Tegnerforbunds organ „Tegneren" finnes flere bidrag til den danske omslagskunsts historie. Poul Carit Andersen har i årgangene 1935 og 1936 skrevet om „Det moderne danske Bogomslag", det samme har Henry Thejls i 1943 og Peter Holm i 1946. Carit Andersen har også skildret „Det danske Bogomslag" i en rikt illustrert artikkel i Boghandlermedhjelperforeningens ut­stillingshefte høsten 1935, hvor Volmer Rosenkilde sammesteds har en ganske kort oversikt over „Bogomslaget før 1875". Dess­uten var der allerede høsten 1924 en illustrert enquete om „Vore Bogomslag" i „Den nye Litteratur", med uttalelser fra en rekke av bokens og bokhandelens menn. 
Volmer Rosenkilde avslutter sin ovenfor nevnte artikkel med å si at „vi i vore Dage ofte ser Bøgerne være Genstand for Samleres 
Jai^AO^ ^ 
Al C 1\_FJv1olbech 
^OlGERDRACHl#^ 
: BocmanoilA Fomiao 
/. Pie fro Krohn (1840-190 j) : 6. Hans Nik. Hansen (18/3-1923) . 
C. K. F. Molbech. Faraos Ring. 1879. H. Drachmann. Rejsebilleder. 1882. 
Efterstræbelser udelukkende af Hensyn til de smukke Omslag". Men ikke bare av en slik rent estetisk årsak, også av bokhistorisk interesse kan man nok komme til å samle på bøkerne vesentlig for omslagenes eller bindenes skyld, -og heller ikke utelukkende på de smukke l Det er jo ved en bok så mange sider, som -på for­skjellige stadier av ens samvær med dem -kan komme til å fange ens oppmerksomhet og bli gjenstand for ens studium. Selv om bokens tekst og tankeinnhold er det primære og vesentlige, kan dens typografiske oppsetning, dens vignetter, friser, initialer og illustrasjoner, dens forsats og bind, og endelig dens mer eller mindre kunstnerisk utførte omslag, kort sagt den drakt, som omslutter innholdet, bli avgjørende for en samlers interesse for den enkelte bok. 
Den presentasjon, som her skal gis av en samling danske bok­omslag fra omslagskunstens eldre tid, har sin opprinnelse i en ?&TtPrcPrcMcPiczoicizorcPTcs 
ET-TIDSSKRIFT(
lA/Wrtj udgivft af c/wuro 
FORENING-FOR­
bochaandværk 
iPGI\nAf INDliSTRIFORENINCtN I KJØBENHAVN 
MDCCCC 
7. August Jerndorff (1846-1906) : 8. Hans Tegner (18/3-1932) : Bogvennen. 189}. Tidsskrift for Kunstindustri. 188j. 
utstilling av danske og norske omslag jeg i fjor hadde den giede å få arrangere i Universitetsbiblioteket i Fiolstræde. Da „Bogven­nen"s redaktør ba meg skrive litt om de danske omslag og noen av de danske bokkunstnerne, med illustrasjonsprøver, fant jeg det tilrådelig å avgrense stoffet til en enkelt periode. Da nå det, som tidligere er skrevet om danske omslag, overveiende har dreiet seg om den nyere tids produkter, og da mange av de gamle navn mu­ligens alt er på vei til å gå i glemmeboken, syntes jeg det kunne være morsomt å trekke dem fram og gi dem nyhetens interesse igjen. Jeg har derfor våget meg til å prøve å gi en kort oversikt over den danske omslagskunsts bårne-og ungdomstid, -årene opp til omkring 1920, da kunstnere som Hans Tegner og Kr. Kong­stad, Valdemar Andersen og Axel Nygaard utfoldet en rik og bemerkelsesverdig produksjon, og da en rekke nye navn dukker opp, som har ført denne kunstart fram til den bredde og den rike 
P. V. JACOBSEN. 
Hucassin 0fl flicolete 

TR0LDD0M 
g 
j*. Hans Tegner (iSj^-1^2): /o. Jas/rau (18jj-iy46) . 
P. V.Jacobsen. Trolddom. 1890. Aucassin og Nico/ete. 189}. 
blomstring som den viser i dag. Deomslagskunstnere jeg har kun­net få med i dette lille „billedgalleri", lar jeg såvidt mulig fremtre i kronologisk orden, etter høkernes utgivelsesår. Noen omslag fra den eldre tid tar sikte på å fremstille en enkelt episode eller situasjon fra høkernes innhold. Dette er tilfellet med Anker Lunds Ewald-omslag (nr. i) med de sammensvornes møte i 1659 ve^ „Troskahshøgen", eller Frølichs (nr. 2), som viser den scene i 
5. kapitel i Langes roman, hvor enkegrevinne Pleyelt og hennes sønn johan finner den ulykkelige Johannes ute ved Grønningen. 
En kombinasjon av toeller flere parallelle felter møter vi i mange av 70-og 80-årenes omslag; Anker Lund har det f. eks. foruten i „Svenskerne paa Kronborg" også i Ewalds „Knud Gylden­stjerne" fra 1876, og signaturen O. S. i Henrik Scharlings ano­nyme „Kong Valdemar og Bisp Absalon" fra 1874. Ellers har de tidlige omslagene meget ofte form av et slags „billedmontasje". 
r.C, PHILIPSENS FOHLM 
11. Viggo Pedersen (18j4-1926) : 12. Friis Syberg (1862-1939) : Jobs. Jørgensen. Stemninger. 1892. martin petersen. kuede planter. 1892. 
med flere små tegninger i sirkier eller ovaler anbrakt rundt om i billedfeltet, eller fritt plasert innimellom grener og plantesteng­ler, etter engelsk og tysk mønster. Slik montasje iinnes også ofte på de litograferte notetitlene fra 1840-5o-årene. Grensen mellom titelbillede og omslag er forøvrig svevende og ikke alltid så lett å trekke. Bokfortegnelsene opplyser nok undertiden om tilstede­værelsen av de litograferte eller xylograferte titelbilleder, men sjeldnere blir omslagene nevnt. De mangler jo også som regel i de innbundne eksemplarer av eldre bøker, både i private og offentlige biblioteker. I typisk tysk mønster laget Carl Thomsen (1847-1912) et slikt montasjeomslag til Fritz Reuters „Landmandsliv" 1874. 
På illustrasjonsprøvene nr. 3 og 4 finner vi forsøk på en annen plasering av omslagets tekst enn den vanlige, øverst på siden, nemlig i hvite felter inne i billedet. Hos Drachmann deler titel­feltet omslagssiden i de førnevnte to „etasjer", så vi får både 
Cerhartt HaiiplniaDn, 
J »y / . \ v' -^ 
tOBErr BROWN)NC. S.sEpANATÆBLEf
WIEH M^LLBt 
i}. Gerhard Heilmam (18J9-1946) : 14. LouisMoe (18J7-194J): Robert Broutiing. Granatæbler. 1894. Gerh. Hauptmam. Syge Sind. 1894. 
„storm" og „stille" illustrert. Drachmann tegnet forresten ikke bare omslagene (og illustrasjonene) til sine egne bøker, han har sannsynligvis også tegnet eller iallfall omtegnet etpar til Robert Watts oversettelser av Bret Harte og Mark Twain, som Jørgensens forlag ga ut i 1873-74. Omslaget til Twains „Udvalgte Skizzer", 1874, som bl. a. viser den bekjente „jumping frog", er signert med hans tydelige H. D. 
Pietro Krohn er vel opphavsmann til julemannen på omslaget til førsteutgaven av den velkjente „Peters jul" fra 1866 og sikkert til annenutgaven 1870. Av hans andre omslag vil jeg nevne det smukke -i sort og rødt -til Chr. Winthers „Billedbog for Store og Smaa" (1871), som er gjengitt i „Bogvennen" 1907-10. 
Lorenz Frølich, som jo tilhørte Jiirgensens og Gamborgs gene­rasjon, begynte sin danske omslagsproduksjon først etter sin hjem­komst fra utlandet i 1873, men hadde tidligere utført en mengde 
1 V
\f\QQ 0 
KØBENHAVN 
DET NORDISKE FORLAG 
//. Gerh. Heilmann (18J9-1946) : 16. August Jerndorff (1846-1906) : Viggo Stuckenberg. Valravn. 1896. Viggo Stuckenberg. Flyvende Sommer. 1898. 
titelbilleder til sine mange barnebøker, utgitt i Paris og London i 1860-årene. Pietro Krohn registrerer i sin Frolichbibliografi „Min første Bog" av psevdonymet Silvia Bennett (Olivia Sand­strøm), utgitt 1874, som Frølichs første omslag, men et par andre som Krohn betegner som „titelbillede", har faktisk også vært an­vendt som omslag -grensen er øyensynlig litt flytende. 
Av Hans Nikolai Hansen, som jo var en meget benyttet og« allsidig illustrator, finnes flere gode omslag. Foruten det her gjen­gitte (nr. 6) som er usignert men i opplagt HNH-strek, nevner jeg Homers Odyssee og H. F. Ewalds „Anna Hardenberg", begge 1881, Goethes „Faust II" 1889, Edvard Blaumiillers „Dronning Hjærteløs" 1900 og Palle Rosenkrantz' „Dina" 1910 som prøver på utviklingen i hans omslagskunst. 
Fra 1874 skriver seg (ifølge Volmer Rosenkilde) Joakim Skov­gaards første omslag, til Sigurd Mullers „Tre Fortællinger". Av 
VILHELM  KRAG  
^ ^  DE UNGESBOGni  MARIANNE  
^HOLQEK  

KØBENHAVN OG KRlSTIANlA buN. AuSt 
DET NORDISKE FORLAG 
-
//. Kr. Kongs/ad (1867-1929) : 18. Lou/s Moe (i8jy-i94j). De Unges Bog til Ho/ger Drachmann. 1896. Vilhelm Krag. Marianne. 1899 
hans senere ting kjenner jeg bl. a. Aage Matthison-Hansens „Ud­valgte Digte" (1909) og Johan Borups „Grundtvigs Stjerne" (1912). Av August Jerndorffs nevner jeg foruten de to gjengitte (nr. 7 og 16) omslagene til H. C. Frederiksens „Et juledigt" (1897) og H. F. Feilbergs „Jul" (1904). 
Nittiårenes romantiske stemninger får uttrykk bl. a. i Viggo Jastraus kurrende duer rundt fontenen på Sophus Michaélis' pastisjartede gjenfortelling av beretningen om Aucassin og Nico­lete (nr. 10), i Viggo Pedersens sommernattsbillede (nr. 11) og i August Jerndorffs „Flyvende Sommer" i Troldtøj-stil med dan­sende elverpiger (nr. 16). Men tiden er også rik på motsetninger. Vi har et interessant omslag av Frits Syberg -hans eneste? ­(nr. 12) til en impresjonistisk-naturalistisk fortellingsamling, „kuede planter", av en tidlig talsmann for de små forbokstaver martin petersen; forfatternavn og titel er trykt på et gjennom­
JAKOB KNUDSEN 
DET GAMLE 
ADELBRAND OG MALFRED 
VOLDKVARTÉR 
••AF KARL LARSEN• • 

19. Frants Henningsen (18}0-i908) : 20. Elise Konstantin-Hansen (18;8-1946) : 
K. Farsen.1det gamleVoldkvarter.1899. Jakob Knudsen. Adelbrand og Mal/red. 1900. 
siktig ekstraomslag. Og vi har både Hans Tegners hekser på luft­fart med sine katter over Helsingør (nr. 9) og Gerhard Heilmanns jevnt symmetrisk plaserte hekser rundt titlen til „Woldemar"s „Kuriøse Historier" (1896). 
Hans Tegner satte i en årrekke sitt preg på de danske omslag, og hadde også mange elever og etterlignere. Han var, likesom senere Andersen og Kongstad, meget allsidig og behersket de forskjelligste stilarter, ikke bare sin yndlingsstil rokokoen, som han dyrket i sine Holbergomslag 1896 og 1897. Hans blomster­arrangement til „Bogvennen"s første årgang 1893 (nr. 8) peker fram mot hans mange stiliserte omslag, bokdekorasjoner og ex­libris. Også humoren fant Tegner uttrykk for, som i den grinende Claussenske djevel med „Trefoden" (1901, nr. 22) eller omslaget til Louis Levys „Simon Ring" (også 1901), hvor helten, fanden og hans oldemor rider på „lufttriplet" mellom himmelrommets kloder. 
i5£nis(ørfj 
Pli 

af lOnATiriCIS V IENJEM 
SOPHUS CLAUSSEN 
TREFODEN 
OtT SCHUBOTMESKE FORLAG 
1901 
21. Gudmund Hent^e (f. i8yj): 22. Hans Tegner(18/j -1<))2) : 
Johs. V. Jensen. Den store Sommer. 1900. Sophus Claussen. Trefoden. 1901. 

omslikket av røde ildtunger. Av de mange bokserier, som Tegner utførte omslagene til, må fremheves Kristoffer Nyrops „Fortids Sagn og Sange" (nr. 31), Clausen & Rists halvhundre bind „Me­moirer og Breve" og Franz v. Jessens erindringsbøker, hvorav omslaget til førsteutgaven av „Mennesker jeg mødte" (1908, nr. 32) forekommer meg å være noe av det beste han har laget. Tegners benyttelse av stiliserte plante-og dyremotiver i sin bokkunst har også vært tatt opp av bokkunstnere som Gerhard Heilmann, Fritz Kraul og Knud Larsen, og i Norge fremfor alt av Thorolf Holmboe. 
Frants Henningsen tegnet omslagene (samt bind og illustra­sjoner) til de to bind „Børnerim", som Johan Krohn ga ut i 1882 og 1884, -„det første danske forsøg paa at lave en billedbog af de gamle rim" og forbilledet for vår trebinds „Norsk Billedbog for Børn" utgitt av Elling Holst og illustrert av Eivind Nielsen, som 

Eventyrskrinet 
CARL EWALD 

— MED ILLUSTBA TIONEP Af LOUIS 
MOE 

• ÅNDES SAMLING • 
HARALD KIDDE 
GYLDENDALSKE BOGHANDEL NORDISK FORLAG 
SYLOtHOALSHf 86QH4N0EL • NOBG'iK mftLAQ • KtBENHAVN rW)4 
2). Achton Friis (1871-1929) : Fra wor Hjemmen. 1902. -24. Ejnar Nielsen (f.1872) :Ungdom, red. af Louis Levy. ipoi. -2j. Fritz Kran/ (1862-19)f): Harald Kidde. Luftslotte. 1904. — 26. Louis Moe (18/7-194/) : Carl Ewald. Eventyrskrinet. 1906. 
OTTO 


11 HVIDE: 4^
RUNG FOLKENES
>ACMT| v 

HISTORIE


in.-1#. 
126. Hefte. m,l,MtaI vitm 
WIUItL FlUt 50 0«. 
27. Gudmund Hent^e (f. ISJJ): 2S. Knud Larsen (186j-1922) : 
O/lo Rjmg. Den hvide Yacht. 1906. Fo/kenes Hisfor/e, b. VIL 190J. 

begynte a komme 1888, Av Henningsens senereomslag bør nevnes det til Karl Larsens „Dansk Soldatersprog til Lands og til Vands" (1895) og gatepartiet på samme forfatters „spidsborgerhistorie" „I det gamle Voldkvartér" (nr. 19), en av de tidligste av Ernst Bojesens gode serie „Nordisk Bibliotek", hvori bl. a. også finnes tre av Louis Moes omslag, -til Vilh. Krags „Marianne" (nr. 18), Kristofer Jansons „Middelalderlige Billeder" (1901) og Jenny-Blicher Clausens „Kjeld" (1903). 
Louis Moe kunne jo tegne såvel idyller og dyrebilleder for barn som uhyggestemninger med djevler, hekser og troll, fine natur­studier og satiriske vignetter. De prøver jeg har gjengitt her (nr. 14, 18, 26 og 36) skulle vise noen av hans mange sider. Andre kunne kanskje også vært med og bør iallfall nevnes, som det nor­ske vinterlandskap på Scharlings „Norsk Idyl" fra 1906, det blod­dryppende Martin-omslag til „barnebogen" Rider Haggards 
<11hi! ri 
29. Valdemar Andersen (18yj-i928) : jo. Vald. Andersen (18/^-1928): Gnudt^mann & hind. Stor-Købenbavn. 190-/. Svend Leopold. Min Ungdoms Bog. 1909. 
„Elefantjægeren" fra 1910 eller de flagrende møll om gatelykten på Emil Bonnelyckes „Gadens Legende" fra 1920. 
Det var en tid nokså vanlig å gi ut større verker i heftesub­skripsjon, og disse hefters omslag byr på en spesiell interesse ved at de hyppig har forskjellig utstyr fra bind til bind, ja undertiden fra hefte til hefte. Ofte var også bare de første hefters omslag trykt i farver, mens de senere opptrådte i alminnelig sort eller grå drakt. En særlig omslagstegning til hvert av bindene hadde 
f. eks. „Danmarks Riges Historie" -de var tegnet av Hans Tegner 1896-1907 -og likeså „Folkenes Historie" (1901-13), hvor Knud Larsen karakteriserte hvert av de syv binds tidsrom (se prøven nr. 28). Knud Larsen benyttet ellers gjerne plante­og dyremotiver i sine dekorative utsmykninger, som i den store utgave 1898 av „Hjortens Flugt", og i sine omslag, f. eks. lil­jene på den store illustrerte Nytestamenteutgaven 1895-98, 
n 
ji. Hans Tegner (igjj-ipji): Kr. Nyrop. $2. Hans Tegner (18/3-1932) : Den evige Jøde. 19 oy. (lortids Sagn og Sange). Fran^ v. Jessen. Mennesker jeg mødte. 1908. 
svanen på Aarestrupdiktene 1898, og lyngblomstene på Aakjær­utgaven 1912-13. 
Et interessant og morsomt hefteomslag er det som nr. 29 gjen­gitte av Valdemar Andersen til Albert Gnudtzmann og Helmer Linds „Stor-København" fra 1907. Her har tegneren plasert kjente Strøg-skikkelser (Henrik Cavling og Knut Hamsun?) midt i tra­fikken på Radhusplassen, mens forlagets prisopplysninger på an­nonsesøylen i hvert annet hefte ble ombyttet med en -sikkert godt betalt -øl-annonse. 
De i våre dager ikke så sjelden forekommende „helomslag", hvor omslagstegningen utgjør en sammenhengende billedflate over bade for-og bakomslaget, forekom leilighetsvis også tidli­gere. Et par gode eksempler kan nevnes: Eigil Petersens „Køben­havn-ved-natt"-stemning på Edvard Søderbergs „Gadens Digte" 1900 (i 2. utg. 1917 er bare forsidebilledet benyttet) og Axel Ny­
SKYLD11 J»|#p jjrii IKKE SKYLD1 « é-'tk.Jiir , , ' AAGE MABELUKC ^ I. ^ i: ' 
sé: 
J«F 
FR^NfOlJ) 

COPPEE 
KJeBENHAVN ^ l.,KHlSTlANI/ 
;
• .• ' ­
. CHRISTIANSENS KUNSTFORLAG 
cJfiit oj&nsen 


tmmm 
3). Kasmus Christiansen (1863-1940): Fr. Coppée. Skyldig -ikke skyldig. 1908. -34. Edouard Saltoft (1883-11))<)): Aage Madelung. Jagt paa Dyr og Mennesker. 1908. -3/. Gerda Wegener (188J-1940): Sven Lange. Samson og Dalila. 1909. -$6. Louis Moe (18J7-194J) •' Thit Jensen. Sagn og Syner. 1909. 
ved ^Taiiruis J&rcujn 
fy. Gudmund Hent^e (f. i8yj): )8. Thomas Iversen (1878-1941) . Laurids Bruun. Den forjætlede O. r 910. Emile Zola. Arbejde. 191o. 
gaards spillende faun bak rosenhekken pa Anders W. Holms „Sange og Digte" 1913. Ikke noen helhet, men et motivmessig samspill mellom begge omslagssiders billeder finner vi f. eks. ved Louis Moes -Ove Rodes „Nationalgaven" (1902) og „Den bro­gede Bog" fra 1891, hvor Mimi Schwarzkopf har brukt middel­aldermotiver til sin ektefelle Karl Larsens pastisjsamling. 
Om både Kristian Kongstads og Valdemar Andersens bok­omslag er det jo skrevet adskillig tidligere (bl. a. i „Bogormen" 1928), men jeg må dog ganske kort berøre dem her. Det som nr. 17 gjengitte, til Drachmann-festskriftet 1896, er visstnok Kongstads eldste omslag. Han har her hentet motivet fra skriftets åpnings­dikt, hvor Stuckenberg hylder Drachmann som „Egen som bliver sjælden i de danske Skove", med unge trær og blomster voksende opp rundt stammen. Et par år etter tegnet Kongstad omslaget til 
C. E. Jensens „Vore Dages Digtere", med et av sine senere så 
AOIODMÅTH 11_DA" VC\LLFSTFTPFO'T VI<' • 
GUVERNØRENS FRUE 
GAMLE
pivsnr 
GYUDEN&Ai.3KC BOOMAWDEl-MORDISK FORIAO OYlDtHDALSKE BOOMAHDEl-NOROtiK FOfUAG 
JONAS LIE 
6AA PAA! 
gnfortællin 
S 
}(). Vald. Andersen (18jj-i928) : Jakob Knudsen. Den gamle Pras/. ipio. -40. samme: Mathilda Malling. Guvernørens Frue. 1910. -41. samme: Jobs. V.Jensen. Bræen. 1911. — 42. samme: Jonas Lie. Gaa paa! 1911. 
MARTIN! 
m 
, / •/
PAUl^BOURGET 
Gerda Wegener (188}-i940) : 44. Svend Brasch (f. 1896) : 
Paul Bourget. Logn. 191 Elinor Glyn. A^rvingen. 1919. 

hyppig brukte blomstermotiver, men først fra omkr. 1912 satte han inn med sin interessante og meget omfattende omslagspro­duksjon -ialt er han mester for henimot 500omslag, som jeg gjerne skulle villet vieen inngående omtale.Jeg må barefå nevne,at det var Kongstads omslag, sammen med den norske bokkunstner Brynjulf Larssons, som for over 30 år siden først vakte min interesse for omslagskunsten og fikk meg til å begynne å samle på bokomslag. 
Til Valdemar Andersens tidligste omslag hører Anna Branting: „Byen" (1903), H. C. Andersen: „Ole Lukøie" (1905), Carl Han­sen; „Spild" med helt Eigil Petersenske figurer, og en meget tids­preget Sherlock Holmes (begge 1905). Fra 1907 skriver seg flere „kriminal-omslag" -temmelig sterkt avvikende fra våre dagers 
-bl. a. til Palle Rosenkrantz' „Den røde Hane", samt den ovenfor nevnte Radhusplass-studie. Et nydelig Københavnerbillede er nr. 30 fra Kongens Nytorv, til Svend Leopolds bok, og i såpebob­
fUOHMJENSEN KON(EEN5 ^ FALP 
Ij#-ffn/FJiHi)> CVLDE vnAi.v*fC Socwm/.MORDJ**PORlAQ
SOC.HAISOBU 
MAAMIEAN53OT JKÆ)NINGENv5 
MANGFOLDIGHED 
/ 
w/mømmmmmtSnmr« aaarwitwi 
M y-V K. TT I K .S V O R. 1/ AG 
^/. Vald. Andersen (18yj-1928): RudjardKipling. Junglebogen. 191}.-46. samme: Jobs.V.Jensen. Kongens Fald. 19147. samme: R. Kipling. Skabningens Mangfoldighed. 1917.-48. samme: Jack L.ondon. Maaneansigt. 1921. 
ANDERS W HOLAV 

VVUOVUA WNWXVV 
fømniyrr vn&p%^rnfhym 
|of 'JOf 
BUCHHOLTZ,! 
i i
NYT NORDISK FDRIAG i ronu ^cx mos cyuDtMOAu 1919 i 
1917 
J 
49. Axel Nygaard (1 Syy-iyjo) : jo. Gudmund Henlt^e (f. i8yj): Anders W. Holm. ¥ redlys din Jord. 1917. Jobs. Buchholtz. Urolige Hjerte. 1919. 
lene, som stukk-engelen på Herman Bangs „Stuk" blaser (1908), lar tegneren kjente hovedstadsbygninger speile seg i boblene. Til Andersens beste ting hører de nedenfor omtalte omslag han laget til „Gyldendals Bibliotek" (se nr. 39-42), hans mange udmerkede Kipling-omslag (nr. 45 og 47) samt fra hans senere år det fine fack London-omslaget (nr. 48) og „Bogen til Frankrig" (1920). 
Den utmerkede bokserien „Gyldendals Bibliotek" hadde i årene 1909-16 en interessant periode, omslagsmessig sett, hvor forlaget tydeligvis eksperimenterte endel med sine tilknyttede kunstneres anlegg. I denne serien tegnet bl. a. Valdemar Andersen et dusin omslag i 1910-11 (seriens nr. 111-122); derpå tegnet han bindene til de neste 12, mens Luplau fanssen laget omslagene til disse. Og i årene 1913-16 tegnet Kr. Kongstad mer enn et dusin gode om­slag og bind i serien, bl. a. til flere norske forfatteres bøker (Bjørn­son, Hamsun, Haukland, Thomas P. Krag og Kielland.) 
S\iAUTilCE SKRÅETET(IJ^K KNUTHAMSUN] 
(SAMLEDE VERKERf
ÉIEfi^ES LIV 
WvED CrflifilMESTAD 
[^^DENMISKEBOGHANDEL/ 
Vfilds £OdMANDEL 
HARALD KIDDE 
CAMILLE FLAMMARION 

f IMOD DØDEN 
CYLDENDALSKE BOGHANDEL 
KJØBENHAVN • KRISTIANIA 
BERLIN LONDON 
MDCCCCXXI 

FORLAGT AF H ASCHEHOUG » CO. 
//. Kr. Kongstad (1867-1929): M. Maeterlinek. Biernes hiv. 1916. -J2. samme: Knut Hamsun. Samlede Varker. 1918. -j). samme: Harald Kidde. Jærnet. 1918. -J4. samme: Cam. Flam­marion. Imod Døden. 1921. 
MARTINs^flir UDG AVE 


EM.DOSTOJEFSKIJ 
ALVERDENS 
{'"X FJENDE 

DJÆVLE NfE
1H I N I> 
1V1JVR^TIIV? J? O R
KOBEN HAVN-ffO»-KLR.ISTIANIA
•T T •T T T• 
//. Poul Sabye (f. 1889): /tf. Ernst Hansen (f. 1900): Jack London. Alverdens Fjende. 1919. F. M. DostoJefskiJ. Djævlene. 1919. 
En annen billig serie, eller rettere sagt en rekke av serier, brakte oss i våre unge dager en sann rikdom av oversettelser fra alle egner og lag av verdenslitteraturen. Det var John Martins driftige forlag, som fra 1909 av åpnet for den flom av oversettelser, som i den senere tid er nær ved å drukne oss, men som vi dengang var usige­lig takknemlige for å få, -også vi norske lesere, som jo på den tid ennå ikke gikk av veien for å lese danske boker. Martin hadde vel i Amerika lært kunsten å presentere sine varer i en tiltrekkende og salgbar skikkelse, og selv om serien kanskje til tider var vel meget preget av Th. Iversens omslagsbilleder, så var heller ikke de så rent ille, som en prøve (nr. 38) kanskje kan vise. Men også mange andre kunstnere var knyttet til forlaget og satte etterhånden sitt preg på seriene -Louis Moe og Gudmund Hentze, Gerda Wegener og Sven Brasch, Valdemar Andersen, Poul Sæbye og Ernst Hansen. 
Og med disse navnene er vi kommet over i den periode av dansk omslagskunst, som har vist en stadig rikere vekst og fremkalt en lang rekke kunstnere, som har interessen seg for denne siden av bokproduksjonen og av forlagene er blitt tilbudt mange nye og interessante oppgaver. Men selv om vi -også i nabolandene -kan giede oss over en så fruktbar utfoldelse av evner i omslagskun­stens tjeneste, skal vi derfor ikke overse eller glemme deres for­gjengere, som prøvende og famlende var med til å skape et nytt kunstområde.,